Lukas 15, 11-32
Du kjenner den rølpete historien fra evangeliene, om han som fikk arven på forskudd, som rotet bort alle pengene, gikk til grunne og tilslutt måtte fø seg med mat fra grisene. Så kom han hjem, og ble feiret. I motsetning til hans arbeidsomme og flittige eldstebror, som bare ble en tilskuer. Hva er rettferdighet, spurte han seg selv, og deretter faren.
Han, faren til disse to, hadde en annen tanke. Noe overgår selv rettferdigheten. Å bli tilgitt, bli vist nåde. Å få en ny sjanse. Men denne storstilte feiringen av en selvforskyldt nedtur er tung å svelge. Har historien noe å si oss likevel, vi som verken har fått forskudd på arv og langt mindre har rotet bort pengene.
Dette kom jeg til å tenke på under en diskusjon om samfunnets verdier. Har denne Jesu liknelse et moralsk poeng som bare er for kristne, siden den står i Bibelen? Eller er dette allmenne verdier, for muslimer som for ateister.
Vi er enige om at skolen ikke skal forkynne, det bør kirken ta seg av. Men vi er høyst uenige om kristne tradisjoner skal være for alle. Også denne jula var det krangel om julenisser og barnet i krybben, julesanger ble sensurert for skadelig innhold.
Det var ikke spesielt raust. Jeg husker noen feiringer på de multireligiøse afrikanske øyene Zanzibar og Mauritius. Der feirer muslimene jul, og de kristne ramadan. De vanker i kirker og moskeer, og gjør et besøk i buddhist-templene for å vise respekt og for å glede seg over nok en fest.
I disse dager starter Afrikas største kulturarrangement i Cape Town, av muslimer, men for alle. De feirer friheten fra slaveriet. Ingen kommer på den tanken at dette karnevalet bare er for troende muslimer, for gleden over frihet fra slaveriet er universell.
Hvor kommer våre kristne verdiene fra? Jeg nevnte de ti bud, men det er større enn det. Jesus forteller liknelser og historier. Han svarer sjelden ja og nei når autoriteter kommer til ham med spørsmål.
Det er herfra de såkalte kristne verdier kommer fra, og de er gjenkjennelige for de fleste av oss. Derfor er jeg heller ikke redd for å lese bibelske lignelser for barn av alle slag. Historiene beriker samtaler også med voksne uten tro og med annen religion.
Disse historiene ligger i bunnen av vår kultur. De har preget tenkning og meningsbrytning og gitt retningen i livet og historien. Vanskeligere er det ikke.
I jula var mange forsiktige med å gi den et kristent innhold, men hva handlet den egentlig om? Det dreide seg om et spedbarn av jødiske foreldre, om noen palestinske gjetere og orientalske vismenn. Dødstrusler gjorde dem til flyktninger. Det er en vakker og skremmende fortelling alle bør kunne. Her er håp og konflikt, farer og tankekors. Ikke kluss med den teksten, for tar du bort, jøder og arabere, og flyktninger og orientalere, så er det bare et esel igjen.
Vi må ha hele historien, og den er for alle.
Tomm Kristiansen
journalist og forfatter
Musikk: Bob Dylan – "Gotta serve somebody"
