Au, da. Kanskje ikke helt pedagogisk og teologisk korrekt forklaring det der. Men det er jammen vanskelig å skulle fortelle et barn at det er sant at Gud elsker oss og vil oss det beste, men samtidig la de forstå at vonde og farlige ting kan skje.
En liten trøst er det at selveste Maria og Josef hadde det litt på samme måte som meg og alle andre bekymrede foreldre. De var også redd for at noe skulle hende med Jesus – og det enda de hadde fått ganske klar beskjed fra diverse engler om at Jesus var Guds Sønn.
Mot slutten av kapittel 2 i Lukas-evangeliet fortelles det at hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da Jesus var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk i en hel dag før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Men de fant ham ikke, og fortvilet dro de tilbake til Jerusalem for å lete der. Først etter tre dager fant de ham – i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. «Barnet mitt” sa Maria. ”hvorfor har du gjort dette mot oss? Faren din og jeg har lett etter deg og vært så redde.» «Hvorfor lette dere etter meg?” spurte Jesus. ”Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» De forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Allerede som 12-åring hadde Jesus en bevisst tanke om at han hørte til i Tempelet, i Fars hus. Det er mange som gjør som Jesus, besøker en kirke når de er på ferie i en annen by. For mange kan det være lettere å stikke innom en kirke i utlandet enn det er å besøke sin lokale kirke hjemme i Norge. Jeg har lurt litt på hvorfor det er sånn. Kanskje fordi det kan bli litt for nært og litt for personlig det som har med Gud, tro og kirke å gjøre. Og det er litt tryggere å svinge innom en kirke i en by der du med stor sannsynlighet ikke kommer til å møte på noen du kjenner, og en kirke som ikke er din, som du kan betrakte uten at det forventes at du deltar.
Uansett hvilken kirke du liker å besøke – ute eller hjemme – så er kirken vår Fars hus. Og der kan vi kjenne at vi hører til, slik Jesus kjente at han hørte til i tempelet, i sin Fars hus.
Silje Kivle Andreassen
Musikk Som barn i ditt hus Oslo Gospel Choir