Vi kan ikke vite om det var noen som sang akkurat da hun ble født, utpå senhøsten i 1832. Men det ble nok sunget mange salmer under hele oppveksten hennes, på prestegården i Småland - i Sverige.
Lina Sandell arbeidet som redaktør og forfatter, men mest kjent er hun for salmene sine Hun skrev nærmere 2000 sangtekster, og startet å dikte allerede som barn.
Det sies at Lina Sandell likte å sitte i et stor Aske-tre som fremdeles står på tunet ved barndomshjemmet hennes. I dette treet skal hun ha skrevet flere av sangtekstene. Jeg tenker at når man sitter i et slikt tre må man nødvendigvis komme tett på naturen.
Jeg ser for meg at unge Lina satt der i treet om våren og var innhyllet i irrgrønne nyutsprungne blader, på høysommeren surret insekter rundt, og da høsten nærmet seg kunne hun se på nært hold hvordan fargene langsomt skled over til gult, rødt, brunt. Og Jeg ser for meg at Lina kunne se utover åker og eng og at duften av korn og gjødsel og jord nådde henne, der hun satt oppe i Aske-treet.
Det er ikke utenkelig at Linas kjærlighet til naturen og landskapet der i Småland har inspirert henne til å skrive denne teksten:
Når jorden står i høytidsskrud som pyntet brud
Lær meg da Gud å ære
din makt som skapte alt så skjønt
Og lot meg se din storhet i det nære
Den minste blomst vil bære bud som pyntet brud
Lær meg å lytte stille
og se med andakt dine steg
Din herlighet, din storhet i det lille
Det er en kunst å se Guds storhet i det nære og i det lille, men det er jo nettopp der – i den nære naturen at Guds største under utspiller seg.
I dag markeres "Internasjonal dag for å forhindre utnytting av miljøet i krig og væpnede konflikter", og da tenker jeg at verdien av dette lille og nære i skaperverket er et viktig perspektiv. Krig er truende – først og fremst mot mennesker, men også mot kulturskatter og mot naturen. Kjemiske våpen kan gjøre grusomme skader på alt som lever.
Om en måned skal ICAN, en organisasjon som jobber mot atomvåpen, motta Nobels fredspris. I sin begrunnelse for prisutdelingen sier den norske Nobelkomitéen at "Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden".
Krig er grusomt uansett. Og ekstra grusomt er det når de farligste våpnene brukes – når alt liv i et område blir ødelagt for mange, mange år framover. Derfor er det viktig at det finnes organisasjoner som minner verdenssamfunnet om denne trusselen.
I dag, på dagen mot miljøødeleggelse i krig, la oss be om fred. La oss be om at alle mennesker nå i og i fremtiden skal få oppleve det samme som Lina Sandell opplevde der oppe i treet, utenfor prestegården i Småland – å få se jorden i høytidsskrud, å få ære Gud som viser sin storhet i det nære og i det lille. Det står der fortsatt, det 300 år gamle Asketreet, utenfor Linda Sandell minnegård.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Hilde Nordbakken - "Når jorden står i høytidsskrud"
