Filosofen Hannah Arendt sier noen ganger at hun bedriver perledykking i historien, for å finne frem til perspektiver vi kan bruke for å forstå vår egen samtid og oss selv. Og det er ting som kan hentes fra den greske verden og ting som kan hentes fra den romerske verden som har påvirket oss, og absolutt ting som kan hentes fra den kristne tradisjonen.
Og det som i særdeleshet kan hentes frem der, og som kan få oss til å forstå det særskilt menneskelige mener hun, er tilgivelsen. Mennesket har en evne til å ikke bare reagere på input, til å fortsette en serie hendelser, men vi er også i stand til å gjør det helt nye. Til å initiere noe nytt. Ikke bare til å reagere, men å agere. Og hva er det hun sier, det er vår evne til å utføre – mirakler!
Og selve forbildet på en mirakuløs handling finner hun i kristendommens vektlegging av tilgivelse. Tilgivelse er en handling som kan stoppe en serie hendelser og dermed betingelse for å kunne starte på nytt, og det er det vi mennesker kan. Starte på nytt igjen.
Så – tilgivelsen setter mennesket i stand til det særskilt menneskelige; Å begynne på nytt igjen. Men tilgivelsen - det er ikke å late som om ting ikke har skjedd, eller at det er akseptabelt, det som har skjedd. Eller at du lar andre utnytte deg, eller at det er bare noe du gjør uten å ha grunn til det. Den særskilt handling. Men den er mulig for oss; å tilgi andre. Det betyr ikke å akseptere, men det betyr å sette en strek over, legge det bak seg, tillate seg selv og andre å starte på nytt igjen.
Og det er nettopp det som er det store mirakelet. Ikke bare å reagere og fortsette, men å stoppe opp, og begynne på nytt.
Einar Øverenget
filosof og forfatter
Musikk: Morten Harket – "Den fremmede"
