NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 6. juli

Åndens frukt

Andreas Hegertun

Hvordan har morgenen vært så langt?

Jeg var stresset hjemme en morgen. For jeg hadde satt av formiddagen til å jobbe med en tale jeg skulle holde om et underlig begrep hos forfatteren Paulus. Han snakket om noe som kunne utvikles i livene våre som han kalte "Åndens frukt".

Jeg visste jeg hadde mye å gjøre så jeg ville fort av gårde på kontoret. Men er du i småbarnsfasen så vet du jo egentlig at det ikke er noen ting som går fort om morgenen. Jeg har 4 barn som skal, stå opp, kle på seg, spise, stelle håret, ikke drepe hverandre, huske matpakker osv. Da skjer det herlige; at en av de kaster opp.

Jeg skal ikke ødelegge noens frokost med å gå i detaljer her, men bekjenne: Jeg var stresset, jeg så at her var det mye å rydde opp i, så jeg sa så vakkert som det bare kan bli i et ekteskap: "Veronica, dette vasker ikke jeg opp. Jeg må på kontoret for å skrive om Åndens frukt." Og så dro jeg.

Jeg var kommet halveis ned da en tanke begynte å murre litt i bakhodet: Er det en bitteliten ironi her et sted Andreas?

Jeg kom på kontoret og fortalte en kollega om morgenen og antydet at jeg ante noe som skurret med tema jeg skulle skrive om ”Åndens frukt” og bidraget mitt hjemme, da sa kollegaen min: "Nei da Andreas, dette er åndens frukt det, Men det er bare at det er kona di som demonstrer Åndens frukt siden hun fortsatt er gift med deg!"

Det er så lett i verden å mene riktig; Å si at man bør være tolerant og hjelpe til.

Men det er så vanskelig i denne verden å gjøre riktig. Å gjøre alle de små og store tingene, sånn som man egentlig tror man vil.

Jeg fant trøst den morgenen, og egentlig de fleste morgener i at Paulus bruker begrepet frukt når han sier hvordan vi blir bedre som mennesker. For frukt er ikke noe som bare plutselig er der etter et skippertak eller en selvhjelpsbok. Du og jeg har aldri sett frukt vokse, men litt etter litt skjer det likevel. Vi kan forandre oss og bli bedre.

Så over litt tid, kan du se deg tilbake og tenke tilfreds: hadde dette vært for 3 år siden hadde jeg sikkert prøvd å kjøre over den plagsomme syklisten. Nå bare hyttet jeg neven etter han. Det er jo et slags fremskritt. Neste år kanskje jeg bare vinker.

Paulus beskriver mange slags god frukt i livene våre som glede, fred, overbærenhet osv. Men likevel skriver han ordet frukt i bestemt form entall. Som for å si oss at når alt kommer til alt, og det gjør det jo ofte, så er det egentlig én frukt alt sammen. Og den frukten er kjærlighet.

Kanskje bommet du denne morgenen og dro fra uoppgjort sak. Men la oss da enda mer snu oss mot han som dypest sett produserer den gode frukten i oss, litt etter litt. Han som har nye begynnelser og muligheter for oss hver dag. Jesus Kristus.

Andreas Hegertun

Musikk: Nidarosdomens Guttekor og Trondheim Symfoniorkester - "Velsignelsen"