Min far var allmennlege, en elsket allmennlege, tror jeg nok jeg kan si. Selv hadde jeg det ganske klart for meg, omtrent fra 12 års alder, at jeg også skulle gå lege-veien. I den anledningen spurte jeg min far hva som skulle til for å bli en god lege. Det er bare en ting! var svaret.
En ting?
Ja, en ting, - du må være glad i mennesker!
Det er ikke alltid så lett.
Det er ingen utdanninger som har det å være glad i mennesker på pensumlistene – så vidt jeg vet.
Kjærlighet er knyttet til det å være nær, vi elsker våre nærmeste. Men skal vi være glade i alle mennesker, må vi kunne bevege blikket fra det nære til det fjerne, og til det nære. Igjen.
I min jobb som lege og som sexolog, har alle mine klienter være mine læremestre i menneskekjærlighet. De har sluppet meg inn til det innerste og ofte såreste.
Jeg tror legeyrket gir en mulighet for nettopp det. Når vi er bekymret, redde eller fortvilet, kan nettopp legen være den vi kler oss følelsesmessig nakne for.
I de følelsene kommer vi nær oss selv, og de av oss som kommer nær den som kommer nær seg selv, kan få atkomst til noe av det dypest menneskelige i den personen.
Det samme gjelder selvfølgelig også når det har gått bra, sykdommen er borte, det som var truende er ikke lenger. Det har vært mitt privilegium også å juble sammen med klientene mine.
For meg er det utilslørt menneskelige alltid til å bli glad i.
Selvfølgelig trår vi feil noen ganger.
Om vi tar de brillene på som ser alle feil, kan kjærligheten til det menneskelige bli satt på prøve.
Og om vi trår feil - kan vi jo forsøke å si: «Men jeg mente det ikke slik!», og jeg tror virkelig vi mener det når vi sier det. Det var ikke slik ment, men det var altså slik det virket.
Når vi ser hvordan det vi sier - virker på andre, også velger å gjøre opp for oss – det er nydelig.
Du skal elske din neste som deg selv, står det skrevet. Det er et vakkert og innsiktsfullt bud. Uten kjærlighet til oss selv, kan vi ikke elske andre, uten kjærlighet til andre, kan vi ikke elske oss selv.
Esben Esther Pirelli Benestad
lege og professor emerit i sexologi
Musikk: Ingebjørg Bratland/Espen Lind – «Jesus lat meg likna deg»
