Ja kanskje skulle fargen blå brukes også hos oss, for det er jo håpets komme vi forbereder oss på i adventstida. Vi venter som en svanger mor, på barnet.
Ja kanskje er det håpet vi først og fremst tenker på i adventstida. Håpet om ei fin jul, om at ungene skal være glade, om at familein skal ha det fint sammen, om at all detaljer skal være ferdige og om at stemninga skal senke seg over oss og vi skal få hvile i tradisjon og glede, og håpet om at Jesu fødselsdag skal bli en god feiring.
Jeg tiltrekkes likevel av den lilla fargen. Den er ingen grunnfarge, men sammensatt av to farger. Blått som er håpsfargen og rødt som er martyriets og den hellige ånds farge. Jeg kjenner på det grundige, det ettertenksomme, og de t dype i denne fargen. Jul er en glede og en fest for mange, men jula e også sår, smerte, sorg. Det skal ikke mye forandring til i ens liv for at jula ikke lenger representere bare håp. Det kan være store, tunge hendelsa som død og splittelse som gjør dette. Eller det kan være økonomi som ikke strekk til. Eller det kan være at en sjølv ikke helt finner seg til rette i livet, inni seg.
Alle følelsr blir sterkere i jula, gode og vonde. Eg kjenne at dette skal jeg forberede meg på i adventstida. Dette som er så kompleks.
Så skal den røde fargen, den hellige ånd, virke i mitt sinn og min tanke. Hjelpe meg å ta fatt i de tunge tankene, arbeide meg gjennom dem, en etter en, slik at når jula kommer skal jeg være klar til rette blikket mot himmelfargen og ønske barnet velkommen, det som bærer håpet i seg.
Jeg kjenner at jeg tiltrekkes av den lilla fargen, den som skapes når sola vinker farvell her nord og tar ferie i 2 måneder. Det blå mørketidslyset og den lille solstrålen skaper lilla farge, sammen.
Ja i den lilla ettertenksomhet bære jeg, bæres vi inn i det som er sant og ekte om våre liv, samtidig finnes håpsfargen der, om vi graver og leter litt. Fint er det også at fiolett er det innerste fargebåndet i regnbuen. En må altså lete litt, og går en for langt inn i den kommer en til det ultrafiolette. Da kan øyet ikke lenger se fargen, og vi beveger oss i det farlige landskapet.
I adventstiden skal vi arbeide oss inn i fargene i vårt liv. Lilla, rødt, blått kanskje for noen er det ultrafiolette nødvendig for å kunne vende tilbake til den varme lilla ved hjelp av den hellige Ånd og av himmelhåpet.
Ann Christin Elvemo
Musikk Julesong Siri Nordli Leirvik