En venn sendte meg et lite dikt hentet fra boken «Gode ord til livet» som en nyttårshilsen, og jeg bringer det gjerne videre. Kanskje diktet kan bli et nyttårsprogram for oss ved inngangen til 2015:
I en verden fylt med hat, må vi fortsatt våge å håpe.
I en verden fylt med sinne, må vi fortsatt våge å gi trøst.
I en verden fylt med fortvilelse, må vi fortsatt våge å drømme.
Og i en verden fylt med mistro, må vi fortsatt våge å tro.
Det nye året er kommet til oss med nye utfordringer, nye gleder og sikkert også noen sorger. Mer enn noen annen tid på året minner et årsskifte oss om at tiden går. Iblant altfor fort, iblant langsomt. Tiden går, sier vi og mener som oftest at tiden går ifra oss. Når den følelsen trenger seg på, er det viktig at vi ikke øker farten for å vinne tid, men tvert om snur oss og møter tiden. Tiden kan ikke spares eller vinnes, - bare brukes på ulike måter, fylles med ulikt innhold.
For vi er på en kort reise gjennom livet på en jord hvor slekt skal følge slekters gang. Reisen skal gjøres bare denne ene gangen. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nå, for jeg kommer aldri denne veien igjen. «Tider skal hen rulle, slekt skal følge slekters gang» sang vi i julen. Men vi sang også resten av julesangstrofen som sier at «aldri forstummer tonen fra himmelen»! Det er det viktig å minne hverandre om ved begynnelsen av et nytt år.
I en viktig fase i kong Davids liv ba han denne bønnen i Salme 31 i Bibelen: «Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud. Mine tider er i din hånd». Det er godt å gå inn i et nytt år med denne erkjennelsen at jeg skal få hvile i Guds hånd, - til alle tider. Barndom, ungdom, voksenår og alderdom. Dagen i går. Dagen i dag. Dagen i morgen. Året som gikk og året som kommer. Gud er den samme, hans kjærlighet er evig, slik som han er, vil han alltid forbli. Ingen skal kunne rive oss ut av hans hånd så lenge vi selv ønsker å være omgitt av den.
Nils-Tore Andersen
Musikk: The Beatles - «All you need is love»