Uansett hvor sterk eller svak troen min måtte være, selv på de tidspunkt i livet hvor jeg har kjent på et intenst nærvær av Gud, så er det mye jeg ikke forstår. Jesus, vår tids og histories største og klokeste læremester er en svært mystisk person. Gjennom århundrer har utallige mennesker, kloke og intellektuelle, granskende og analyserende, forsøkt å forstå Jesus fullt ut. Ingen har klart det! Vi forstår han bare stykkevis og delt og etterlates til syvende og sist med det samme valg: å tro eller ikke tro.
Av og til møter jeg kristne mennesker som skremmer meg. De skremmer med sine svar på alle spørsmål vedrørende min tvil og tro. De snakker som om de har knekt alle koder, forstått all mystikk rundt Jesus, og besitter en fasit som en gang for alle har tatt livet av all tvil. De kjenner bibelen svært godt og kan underbygge ethvert svar med henvisning til et konkret bibelværs.
De har for lengst sluttet å TRO, de VET! Min tro burde kanskje bli styrket i møte med så skråsikre kristne, men det motsatte skjer. For jeg kjenner ikke igjen Jesus i måten de beskriver han på. Da er det mer trostyrkende å møte et menneske som har tusen grunner til å tvile på en kjærlig Gud, men som ikke klarer å gi slipp på denne kraften av håp, trygghet, kjærlighet og ro som lever i hjertet et sted. Kraften som får han til hver kveld å henvende seg til Gud i en aftenbønn.
Gud elsker tvilerne vel så høyt som han elsker de troende. Gud verken forlanger eller forventer at vi skal forstå fullt ut hvem han er. Han møter tvileren med stor kjærlighet og forståelse. Bare tenk på hvordan Jesus møtte sin egen disippel Thomas etter sin oppstandelse. Thomas var en fyr som ikke klarte å tro uten bevis. Selv da de andre disiplene i vill begeistring kunne fortelle Thomas at de hadde møtt Jesus, oppstått og levende, svarte Thomas: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingrene i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere viste Jesus seg på ny for disiplene, og denne gangen var også Thomas blant dem. Hvordan møtte Jesus tvileren Thomas? Var han skuffet og såret over Thomas sin svake tro? Jesus hadde jo fortalt disiplene at han skulle stå opp fra de døde. Jesus blir ikke skuffet men sier til Thomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Vær ikke vantro, men troende!» Jesus var akkurat like glad i Thomas, på tross av hans store tvil. Men så tilføyer Jesus noe til Thomas: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror». Dette er svært oppløftende, for hvem tror du Jesus hadde i sine tanker da han sa disse ordene? Jo, det var deg og meg!
Jan Erik Larssen
Musikk Heller tro enn å vite Anne Grete Preus