Jeg liker de små. Ikke fordi de er korte, for det trenger de slett ikke å være men små fordi de er uten høy status ....de setter ord på det litt stygge og glemte. De som har en liten stillhet etter seg mens noen trekker pusten litt...og man undres over hva man skal gjøre med dem...
Fanger...
Blinde...
Undertrykte....
Fattig....
Jesus kom med godt budskap. Og i det budskapet forente han de store ordene med de små. Det var et ”godt budskap for de fattige! Fanger skulle få sin frihet og de undertrykte skulle settes fri!
Det unike med Jesus var hans troverdighet. Han drev ikke politikk med fagre løfter og store ord som sprakk som såpebobler. Han lot seg ikke tvinge inn i et språk som malte verden vakker og uten utstøtte, nedtrykte og fattige mennesker. Han oppfylte ordene. Han holder på enda.
Det var ingen fet og lat tro. Ingen lettvint tro. Ikke et skrytealbum for verdens storhet!
Det gledesbudskapet Jesus formidlet var bærer av det håpet som ofte står i skyggen av de store ordene.
Og vi kan i små, hellige stunder klare å være så tett inntil han at vi finner de små ordene og knytter dem sammen med de store og gjør det med troverdighet.
Gled en som gruer seg til jul!
Ha omsorg for Romfolket!
Klem en narkoman!
Det er tro.
Det er Kristustro.
Og det er sangen om skjønnheten og friheten.
Det er sangen om tro og tapperhet.
Og det er sangen om håpet. Som har kommet ut fra skyggen av de store ordene.
Hanne Elstrøm
Musikk Tro, håp og kjærlighet Åge Aleksandersen