Hopp til innhold

Morgenandakten mandag 3. september

Krigeren

Arne Berggren
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Johannes første brev 4, 18 - 21

Jeg satt på en av Oslos barer forleden dag, det var på tidlig ettermiddagen, og jeg drakk te, bare så det er nevnt. Ved bardisken satt en merkelig fyr med skjegg, det var noe med blikket og kroppsspråket som mer enn antydet at han hadde fått nok, han var høylytt, snakket med en eller annen fantasifigur, argumenterte irritert mens han gestikulerte i løse luften - noen mennesker blir sånn etter noen øl for mye, litt sinna på verden og alt som tilsynelatende rotter seg sammen mot dem.

Etter noen minutter kom dørvakten og stilte seg opp på avstand med armene i kors og så myndig og farlig ut, og servitrisen antydet forsiktig at gjesten nå var mer enn forsynt. Skjeggemannen, han var på ingen måte forsynt, ropte han, og hvis ikke han fikk en øl til, kjente han folk veldig høyt oppe i systemet som kunne lage trøbbel og ødelegge karrieren hennes. Så det tok ikke mange minutter før han var geleidet ut på gaten, hvor han skrek og bannet og fektet med knyttnevene mot oss som var så heldig å befinne oss inne. Og så, som en ekstra straff, begynte det attpåtil å regne, virkelig pøse ned over den stakkars, illsinte mannen med skjegg.

Det som skjer nå, er nestekjærlighet. For opp går døren og ut på gaten kommer dørvakten, og vi tror at krigeren nå bestemt skal geleides bestemt videre nedover gaten og vekk. Men neida. Denne dørvakten tar nå den illsinte og snart klissvåte mannen i armen, og leder ham inn igjen i lokalet, stiller ham opp innenfor døren, i ly for regnet. Krigeren blir litt paff, han blir stille, nesten litt molefonken - tankefull og brydd. Og han står der helt rolig, snill som lam og snart er himmelen blå der ute og han finner selv veien, knabber en sigarettsneip fra et askebeger ved døren og forsvinner.

Den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett, sier Bibelen. Nå var vel neppe dette broren til dørvakten, men allikevel.. jeg tror jeg skjønner hva de mener.

Arne Berggren

forfatter, dramatiker og musiker

Musikk: Ralph McTell, Annie Lennox og The Crisis Choir - "Streets of London"

Skog