NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 3. oktober

Lyden av Gud

Ann Christin Elvemo

Lyden av Gud. Finnes den? Er den i så fall gjenkjennbar?

For ei tid siden stilte jeg dette spørsmålet til mine facebook-venner. Jeg fikk svar. Mange! Flere enn det jeg hadde forventet:

Lyden av Gud er: "Blar som rasler i vinden", sa ei mor. "Fiskevak og fuglesang", sa en bestefar. "Havdønninge som banke mot fjæra", svarte ei. "Stillheita i skogen, om kvelden", svarte ei anna. "Fornøyde barnelyder, når de opplever mestring", sa en far.

Alt fra skjør stillhet til barnelatter, formidler lyden av Gud til mange mennesker.

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret i den svale kveldsbrisen står det i 1.Mosebok.

Det var Adam og Eva som først hørte lyden. De hadde spist av det forbudte treet og gjemt seg. Da kom denne lyden. De hadde nok hørt den mange ganger før. De vandret jo ofte i hagen sammen med Gud, men kanskje ble lyden ekstra tydelig denne dagen fordi de er redde.

Ja kanskje, men Martin Luther antydet at Adam og Eva hørte fraværet av Gud i bladene som var visnet, lå på bakken og raslet i vinden. Jeg forstår det slik at han tenkte på at det de hørte var dødens lyd, som det motsatte av Guds lyd. Jeg vet ikke men kontrasten mellom godt og vondt blir i alle fall tydelig i denne fortellinga.

I det gamle testamente sier Gud om seg sevl at han èr: Jeg er den jeg er, sier Gud til Moses. Gud sier om seg selv at han er til, altså han er levende. Siden han også har skapt alt som er levende, tror jeg lyden av Gud er i alt som lever. Kanskje var det nettopp derfor så mange kunne si noe om sine egne opplevelser av lyden av Gud. Vi er levende skapninger, vi bærer Guds livspust i oss. All pust bærer lyden av Gud i seg. Lyden av Gud er "sovende barns pust", var et noen som sa.

Haikudiktet til Tomas Tranströmer sier noe om lyden av Gud

Närvaro av Gud.
I fågelsångens tunnel
öppnas en låst port.

Mange forteller at de opplever naturen som bærer av Guds lyd. Mange forteller om ro og stilhet i naturen, som en kontrast til travle hverdager og kravstore arbeidsoppgaver. Mange forteller om at naturen gir en ro til å sortere, til å se livet på nye måter. Kanskje kan fågelsong skape en "tunnel" som tar oss mennesker med inn i virkeligheter som ellers er lukket og låst for oss. Kanskje er det derfor så mange fornyes av å høre naturens sang.

Lyden av Gud. Finnes den? Er den i så fall gjenkjennbar for vår tids mennesker?

Jeg tror lyden av Gud finnes og om den er gjenkjennbar er avhengig av den som lytter. Men Guds lyd, den eksistere uansett og er bare avhengig av Gud selv.

Ann Christin Elvemo

Musikk: Elle Melle – "Himmelhøge sti"