Hva kan dette bety for oss? Jesaja sier rett og slett at Gud alltid er rede til å tilgi og at det er uaktuelt for ham å ikke gi oss nye muligheter. Det er vi som er problemet. Det er våre nederlag som ikke bare skaper avstand, men som skiller oss fra Gud, sier profeten. Nesten som å høre Børre Knutsen i Trefoldighets-kirken for to år siden: «Å være mennesker er å være skyldig», sa han, før han leste et av de andre trøsteordene til Jesaja: «Han er såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skal ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Her står det ikke ett ord om hva vi skal gjøre, fortsatte Børre, befriende, men livgivende ord om hva Gud har gjort: «Herrens hånd er ikke for kort til å frelse».
Det hender likevel at vi strever med å tro tilgivelsen. Skylden har ikke bare skilt oss fra Gud, men gjort noe med oss selv og kanskje også skilt oss fra medmennesker. Gud har derfor gitt oss kraftkilder til å glemme det Gud er god til å glemme og legge bak det Gud allerede har lagt bak seg. Vi kan kneppe hender og be Gud om tilgivelse. Han tilgir og renser. Vi kan ta imot nattverden som gir oss rikelig med tilgivelse og ny start. Men vi kan også benytte oss av skriftemålet - et fristed der vi overfor en prest eller en vi har tillit til kan sette navn på våre nederlag, motta tilgivelsen fra Gud og våge livet en gang til. Min erfaring er at skriftemålet er en grovt undervurdert kraft. Jeg innrømmer at det aktiverer motstand i meg. Hvorfor skal jeg gjøre det når så få andre gjør det? Men når jeg overvinner motstanden og gjør det, skjer det noe befriende. Alt som er verdifullt har en pris, og slik tilgivelsen kostet for Gud skal det også koste noe for oss å legge nederlag bak så vi kan bli frie i vår samvittighet og ikke repetere våre synder.
Denne dagen kan bli et vendepunkt for noen av oss. Mange har utsatt et oppgjør lenge nok. Kanskje er det tid for å bøye knær for sannheten og si det som det er slik at du kan få høre tilgivelsens ord og reise deg opp til nytt liv, slik Jens Bjørneboe erkjente det: «Akk, vi må bøye oss i skam og si: rettferdigheten, Gud, den frykter vi! Hvem er et menneske som ikke vet: Vi trenger nåde og barmhjertighet!»
Per Arne Dahl
Musikk Til alle tider Bjørn Eidsvåg