En gang fortalte Jesus denne lignelsen: ”Med Guds Rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag. Kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde.” (Mark.4,26-28).
Der har vi de ordene igjen: ”av seg selv”. Kornet har en spirekraft i seg som gjør at det vokser av seg selv. Bonden har ansvar for å så og vanne, så gjør naturen resten.
Sånn er det også i Guds Rike, sier Jesus. Vi mennesker har ansvar for å forkynne Guds ord til andre. Men når gudsordet er sådd, har det en spirekraft i seg til å vokse og bære frukt. Det er god terapi å legge seg ned i ei blomstereng og høre at gresset vokser – helt av seg selv.
Hva ønsker jeg skal vokse fram fra livet mitt? Hva er den viktigste menneskelige egenskapen?
Jeg tenker på noe jeg opplevde for noen år siden. En ungdom på 19 år kom ikke hjem fra nyttårsfesten, og en storstilt leteaksjon ble satt i gang. Kamerater, naboer og venner stilte opp som frivillige på leteaksjonen. Da han ble funnet død, samlet vi alle hjelpemannskapene i gymsalen på skolen. Politiet ga honnør til alle som engasjerte seg. Jeg snakket med mange av dem. Det var ei setning som gikk igjen: ”Vi følte at vi måtte gjøre noe. Det skulle bare mangle!” Det sa meg noe viktig: når ulykken rammer i et lokalsamfunn, da bryr vi oss, da stiller vi opp, da kommer det beste i oss mennesker fram. Det er en indre drivkraft som tvinger oss. Det går av seg selv.
Odd Eidner
Musikk Tro ditt hjärta om godt Ulla-Carin Börjesdotter