Mange tenker i slike baner. Man vil jo være åpen for livets mange sider, vitenskapens kunnskap og åndelighetens mysterier, og så bestemme selv hva man mener er de beste løsningene. Kan man da samtidig være troende; ja, kalle seg en kristen?
Jeg tror imidlertid at filosofi og tro hører godt sammen. Nettopp det å søke etter å sette sitt liv i en større sammenheng, uten å kunne regne med at vi mennesker sitter med sannheten og hele løsningen, utgjør mye av både filosofiens og troens essens. For å si det med et filosofisk språk, dersom jeg kan tillate meg det en mandag morgen: Filosofien må, akkurat som troen, være åpen for transcendens. Det betyr det som overskrider, det som muliggjør – ja, det som ligger forut for fysikken og dens lover.
Samtidig skal riktignok filosofien være kritisk og ikke ta enhver tanke eller påstand om det transcendente og åndelige for god fisk. Men nettopp derfor er det naturlig for filosofien å åpne seg for den visdom som finnes i tradisjoner – i det som har vært gjennomtenkt gjennom generasjoner, og som gir uttrykk for dype menneskelige erfaringer. Slik sett gir begrepet «kristen filosofi» god mening, nemlig kristen tro som er reflektert over, i fellesskap som strekker seg over generasjoner og kulturer.
Dette betyr ikke at filosofi og tro er identiske. Men filosofien kan være med på å belyse troen, berike troen, utfordre den og utdype den.
Og akkurat det henger sammen med dagens tekst, fra Paulus’ brev til menigheten i Rom, i det 14. kapittel:
«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da dør eller lever, hører vi Herren til.»
Liv og død kan forstås på sine egne premisser: som biologiske prosesser, drevet frem av naturens lover. Men de kan også settes i en større sammenheng, og gis mening og retning. Det har også alltid vært noe av filosofiens dypeste oppgave: å forstå meningen og retningen.
Og akkurat dét snakker Paulus om, bygget på samtaler med dem som hadde kjent og levd sammen med Jesus fra Nasaret, og på de erfaringer han selv hadde hatt. Liv og død er ikke meningsløse hendelser som mennesket, ensomt og alene i Universet, skal møte, sier han. Vi er del av noe større, og vi verken lever eller dør bare for oss selv.
Filosofi og tro utgjør to måter å nærme seg livets og dødens mysterium på, og samtidig representerer de to perspektiver på livet som kan lede oss i samme retning. Tar vi filosofiens oppfordring til åpenhet på alvor, og tar vi samtidig troens oppfordring til å se en større retning og mening i livet innover oss, så tror jeg vi – med både filosofien og troen som utgangspunkt – kan se noe av storheten og meningen i dette budskapet, om at vi ikke lever og ikke dør bare for oss selv.
Henrik Syse
Musikk "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" Erik Bye