Morgenandakten mandag 27. april

Et anker for sjelen

Andreas Hegertun
Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Jeg følte meg varm og ukomfortabel der jeg satt på en scene, under en gudstjeneste langt ute på landsbygda, i Kenya. Planen var at jeg skulle holde en tale, men en stund var jeg mer bekymret for om jeg kom fra dette med hørselen i behold for det stod en høyttaler rett ved hodet mitt som hadde en så skjærende diskant at det gjorde vondt.

Foran i kirkerommet under lovsangen stod en gammel dame i knallgrønn kjole og danset sakte. Hva er det hun er så glad for, tenkte jeg litt sur, det er ingenting her å juble for.

Etter gudstjenesten ble vi som var besøkende invitert til ulike hjem i nærheten. Og tilfeldigvis skulle jeg hjem til nettopp hun i den grønne kjolen. I en jordhytte uten strøm og vann fortalte hun om livet sitt. Om de 10 barna Gud hadde gitt henne. Men som alle hadde dødd fra henne.

Og jeg tenkte. Du danset, jeg satt. Du var blid, jeg var svett. Du har mistet alt, jeg har det meste. Din glede er ankret i noe annet enn min. Og dette er et viktig spørsmål og stille seg: Hvor er gleden min ankret? Altså vi lever i dager som rokker ved mange ting våre livs anker kan være festet i. Helse, jobb og penger. Men når mange av de tingene vi trodde stod fast, viser seg å ikke gjøre det, hva skjer med gleden og tryggheten da?

Det er her det aner meg at vi alle har noe å lære av dama i den grønne kjolen. Hvis vi prøver å sortere: Hva i livet vårt er midlertidig, selv om vi kanskje i perioder tror det er dønn stabilt og trygt? Og hva i livet vårt står fast, uansett hva som rammer meg? Denne sorteringen kan vi kalle å la vårt livs anker synke dypere ned, til det som ingenting kan rokke ved. Jeg tror det var dit hun dama i Kenya hadde festet ankeret sitt.

Hebreerbrevet i Bibelen sier: Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen.

(Hebr 6:19)

I dager med pandemi og krise har kristen tro alltid sagt håpefullt: Ja vi sørger, vi kjemper, vi tviler og faller. Men det finnes et håp som er urokkelig. Det finnes én som er urokkelig.

Gud som bærer hele livet vårt. Gjennom helse og pandemi. I liv og i død. Og det er egentlig mer enn nok grunn til å danse. Uansett hvor varme eller sure vi måtte føle oss.

Andreas Hegertun

pastor i Filadelfiakirken Oslo

Musikk: Marion Ravn - "Nerven i min sang"