Morgenandakten mandag 26. oktober

UNO!

Tor Magne Nesvik
Foto: Andreas Borge Håmsø

God morgen! Hva har du gjort i helgen? Jeg har spilt UNO, ja, det føles som om jeg knapt har gjort annet. For jeg har en seksåring som er helt hekta på det enkle kortspillet. Og glad når pappa blir med og spiller. Jeg har vanskelig for å si nei.

Ser du for deg UNO-kortstokken? Kort i fire farger. Tall fra én til ni, og så fem-seks spesialkort: +4, skift farge, stå over en omgang, og sånt. Etter et halvt år med «fumling», knakk seksåringen koden for en måneds tid siden og kan endelig spille på ordentlig, sånn som de voksne. Ikke rart det er stas!

Det hun derimot ikke kan, er å holde kortene hemmelig. For mens jeg deler ut, snakker hun: «Nå har jeg fire gode, pappa», avslører hun begeistra. Eller jeg kan se frustrasjonen rase i den lille kroppen: «Å, pappa; ingen gode, jo!» Og dette siste er det komiske. For det er jo sånn med UNO, at kortene vi har på hånden endrer seg underveis. Har du dårlige kort, må du si pass en omgang, men så får du trekke tre nye fra bunken, og plutselig er situasjonen forbedra.

Og ja, med UNO-kortene sender seksåringen meg en lissepasning til å se parallellen til mitt eget liv. For er det noe jeg glemmer fort, så er det at noen av de dårlige kortene jeg har på hånda i livet, er helt midlertidige. Jeg får trekke noen nye kort innimellom. Ikke skifte ut alle, men anledninger til å justere kortbunken selv om det ser litt traurig ut akkurat nå. Og livet handler dessuten, som UNO, om noe mer enn å telle de gode kortene en har på hånd!

Da Jesus møtte folk, var det mange som fikk nytt håp, ja de fikk livet forandret etter å ha vært sammen med ham. Det kunne skje gjennom helbredelser og under, ja for noen få ble de dårlige kortene skifta ut med noen bedre, men for de fleste foregikk endringen gjennom det at han dem, og fortalte dem hvem de var, med både gode og dårlige kort på hånden.

Vi mennesker er elsket og ønsket; enten livet smiler eller slåss mot oss for øyeblikket.
Og vi er ikke guder noen av oss, derfor trør feil, synder og tabber oss ut jevnt og trutt, men likevel har Jesus lært oss at vi har vår verdi i behold. Verken livet eller troen handler om å bare få de gode kortene. Men at Guds livgivende pust og Jesu nåde, er ny hver morgen.

Det forblir en blanding av gode og dårlige kort i livets kortstokk. Men jeg liker å tenke at med Jesus, ble hele kortstokken merket på den andre siden, ikke med UNO-merket, men med et tomt kors, som Gud lar meg støtte meg til, og ser meg gjennom.

Det gir meg mot og håp i møte med den framtiden som jeg ikke kjenner. Og hvem vet hvilke kort som åpenbarer seg denne uka?

Bibeltekst: 1.Johannesbrev 2, 1b-2: Om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Tor Magne Nesvik

prost i Ytre Stavanger

Musikk: Jahn Teigen - "Lys"