NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 26. oktober

Graset er grønt for alle

Kristin Gunleiksrud Raaum
Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille.

Kan noen av Prøysens tekster leses sammen med Bibelens tekster? Og kan de kaste lys over hverandre?

Dere skal ikke samle skatter på jorden, men i himmelen. Der skatten din er, vil også hjertet ditt være. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon - heter det i Matteusevangeliets kapittel 6.

Dette er en ubehagelig tekst. En irriterende tekst. Den treffer meg midt i livet, midt i et av de såre punktene. For jeg finner umåtelig glede i å samle i lader, og jeg liker ikke at Jesus advarer mot dette. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til teksten. Jeg slipper ikke unna.

Den er verre enn å gå forbi en tigger av romfolket på gaten. En av dem Norge ikke vil ha. Som hverken møter hjerterom eller husrom. En av dem jeg tror jeg ikke kan hjelpe og som jeg derfor later som om jeg ikke ser. Men denne teksten fra Bibelen står der som en knyttneve av en utfordring og jeg kan ikke gå utenom den. Er jeg villig til å gi avkall på de skatter jeg har samlet? Og er det der mitt hjerte er?

Jesus er nådeløs mot oss som bruker mye av vår energi og tanke (og penger) på hvordan det skal se ut inne hos oss, hva vi skal ha på oss og hva vi skal ha til middag. Kort sagt: slike ting som gjør livet vakkert, godt, behagelig.

Jesus er en røst som skaper uro i vårt forhold til tingene, til rikdom, til å finne mening i det ytre. Jesus er nådeløs, mot de av oss som så gjerne vil være i fred med vår velstand. Jesus sier aldri: "Fordi du fortjener det", eller andre nærsynt selvdiggende reklameord.

Det blir gjort forskjell på folk. Det er forskjell på folk. Det forteller Prøysen om i sangen om kong Salomo og Jørgen Hattemaker: Jørgen har et strevsomt liv. Det skal ikke bagatelliseres eller romantiseres bort. Og forskjellene er store: Salomo har sitt måltid med vin og fylte fat, mens Jørgen "sug på tørre skorper og kæille det for mat."

Sola skin på deg, så skuggen fell på meg. Det skal ikke undervurderes: byrden av å leve i skyggen.

Og vi som lever i sola, vi utfordres. Hva lar vi oss binde av? Hva lar vi oss blinde av? Hvor har vi egentlig vårt hjerte? Vi i oljerike Norge: sola skin på oss. Vi har vin og fylte fat. Vi har overfylte klesskap og kjøkkenskap, midt i en verden av fattigdom og lidelse.

Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind

Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn

Da blir je sjøl Kong Salomo, og han blir kanskje den

som står og svarver hatter ut i hattemakergrend

Sola skin på meg, så skuggen fell på deg,

men graset er grønt for æille

Så skjer det at Prøysen gir oss hjelp til å forsone oss med Jesu tekst: vi er alle Guds folk, for vi er alle folk. Vi lever alle i lyset – og i skyggen. De viktigste verdiene er de som ikke gjør forskjell på folk. For dette deler vi: graset er grønt for alle. Det som binder oss sammen er at folk er folk. Silkeseng og strå. Graset er grønt for oss alle. Det er der vårt hjerte skal være.

Kristin Gunleiksrud Raaum

Musikk: Alf Prøysen - "Jørgen Hattemaker"