Det går fint an å få til uten hjerne. Maneten har greid seg bra uten i flere hundre millioner år. Og i år har den et særdeles godt år, ser det ut til. For de som vil bade, er det litt irriterende når maneten også søker til de fineste badeplassene. Men hvis man bare vil sitte ved vannkanten å tenke litt, er den derimot en hvile for øynene idet den sakte og stille siger forbi, med dovne og elegante bevegelser. Den har det aldri travelt, det ser ikke ut til at den har noe særlig fore. Jeg tror den har et lett liv. Ingen eksistensielle kriser. Ingenting å rekke. Nesten ingen fiender, og den vet vel ikke at den gjør livet surt for badeglade feriemennesker. Tror jeg da.
Hvis man drømmer om et lett liv, synger maneten som en sirene der uti havet…om et liv uten vanskelige valg, og hvor noe eller noen staker ut kursen for deg. Jeg kan bli tiltrukket av det.
Men Jesus utfordrer det behagelige og lette. Han tok valg som kostet. Og ved disse valgene viste han en verden som tiltrekker enda mer enn det lette.
- I ordene som han sa…vi leser de om og om igjen, 2000 år etter. Vi dyrker dem, tviholder på dem, får energi av dem, håp, glede, og gode drømmer.
- I undrene som han gjorde, de ble som tegn på noe som venter oss. Sånn at mange, 2000 år etter, blir glade for at den blinde tiggeren ved veikanten fikk synet igjen. Hva har det med oss å gjøre? Jo, det er nettopp det, - mange av oss opplever at det har mye med oss å gjøre.
- I væremåten hans, som gjorde ham til syndernes og tollernes venn, og samtidig viste menneskelivet slik vi intuitivt tenker det må være …han levde det ut. Han gjorde det ikke lett for oss. For ingenting av det han gjorde handlet om å drive med strømmen, eller leve ut andres forventninger.
Han tok kostbare valg. Valg som gav mennesker liv, og mulighet til å leve det. ”Hvis du ønsker å gjøre livet lett,” skriver Søren Kierkegaard, ”er det den enkleste sak i verden; det er bare å krympe inn, ubetydeliggjøre seg selv og det å være menneske, så blir livet lettere og lettere” Gud ble menneske. I seg selv er det en god grunn for mennesket til å ta seg selv på alvor. Ikke krympe inn, ikke ubetydeliggjøre seg, ikke bare drive med, men finne seg selv.
I en av Jesu mest kjente lignelser forteller han om den bortkomne sønn, som kom hjem. Hjemreisen startet først da han ”kom til seg selv”. Og det er det Jesu liv minner oss om; hvem vi dypest sett er. Vi er ikke noen gjerrigknarker, egoister, kjølige kapitalister eller hva det måtte være vi lever som, men vi er skapt til vennskap, raushet, nestekjærlighet og solidaritet. Og vi er ikke like, verken inni eller utenpå, men skapt unike for å være en mangfoldig menneskehet til Guds ære.
Lenge har nemlig mennesker opplevd å finne mening, håp og kjærlighet hos Jesus, ja, der har de til og med funnet seg selv.
Nils Terje Andersen
Musikk: Be thou my vision - Van Morrison