Hopp til innhold

Morgenandakten mandag 26. juli

Om rettferdighet

Petter Skippervold
Foto: Mathias H. Eidberg

Jeg husker følelsen av å være barn og å få servert en flaske brus. Det var stas, men også alvor. Brusen måtte deles likt, ingen skulle få mer enn de andre. Vi stilte glassene på rekke og målte så nøyaktig vi kunne. Av og til måtte en voksen tilkalles som dommer, men stort sett gikk det greit, og med tiden ble vi enige om at den av oss som ikke skjenket de edle dråpene kunne velge hvilket glass den ville ha først.

Det var vår sans for rettferdighet vi trente opp da vi som barn målte bruskanten. En sans som etter hvert setter seg i ryggmargen og får oss til å reagere på refleks når vi er vitne til urett.

Spørsmålene om hva som var rettferdig var som oftest enkle nok da vi var barn. Vi kom som regel fram til svarene i felleskap. Vi delte likt og etter hvert lærte vi å si i fra når vi hadde fått nok og da kunne det hende den ene fikk mer enn den andre, men det var også rettferdig, for alle fikk nok.

Det er så mye urettferdighet og skjevfordelinger i verden at det blir for mye å ta inn over seg. Hva kan jeg gjøre? En enkelt sjel i et lite land langt, langt nord.

Jeg kan støtte de som kjemper mot urett. Da tenker jeg på folk som har jobbet hard for å få en utdannelse, men som likevel ikke får muligheten til å vise hva de har å by på, på grunn av navn, funksjonsnivå eller legning. Og jeg kan støtte innsamlingsaksjoner hvor inntektene går til mennesker som har mindre enn meg, eller som er rammet av sykdom og naturkatastrofer.

Men jeg tror det viktigste jeg kan gjøre i kampen mot urettferdighet og skjevfordeling er å ikke ønske meg mer enn jeg trenger - og å finne ut hva som faktisk er nok for meg. Trenger jeg flere klær eller fritidsreiser? Mer mat eller et større sted å bo? Eller har jeg nok?

«Skatter vunnet med urett er til ingen nytte, men rettferdighet berger fra døden»

Det er gamle ord fra Ordspråkene som fortsatt gir mening. Jeg er overbevist om at den mest effektive veien til å skape mer rettferdighet er at vi som enkeltmennesker og samfunn spør oss selv hva som er nok for meg og for oss. Slik tar vi lærdommen med brusglasset fra barndommen enda et steg videre.

Petter Skippervold

Teolog og forfatter

Musikk: Admiral P - "Engel".

Skog