Lukas 1, 30
Når noen sovner i kirka – synes jeg rett og slett det er litt fint!
En gang, jobbet jeg i ei bygd, med mange gårdbrukere. Jeg husker spesielt én. Og når han kom på gudstjeneste, hadde han vært i fjøset tidlig om morgenen. Inne i det varme kirkerommet, uten noe som skulle gjøres, var det ofte så øyelokkene ble tunge.
Derfor likte han det godt, den søndagen jeg startet prekenen med å si: "Noe av det fineste jeg vet, er når jeg ser noen som sovner i kirka." Jeg mener det. Når en sovner, trenger en hvile. Har det godt. Og kjenner; at her er det trygt å være!
Midt i Trondheim ligger Vår Frue kirke. Et gammelt, ærverdig kirkebygg, og kanskje et av byens vakreste rom. Med kirkebenker der det er flere enn en trøtt bonde, som hviler.
Jeg husker ei ung dame. Hun hadde et teppe bredt over seg. Det var et hjemmestrikket teppe. Som en frivillig både hadde strikket, og bredt over henne. I kjærlighet. Jeg er ikke sikker på hvor mye kjærlighet hun ellers hadde fått. Vi aner noe om – hva gutter og jenter i rusmiljøet, har måttet tåle.
Nå sov hun seg gjennom kirkeklokker, salmesang, lystenning og preken. Og så var hun selv en preken. I et rop etter respekt, omsorg og rettferdighet.
Det er mye vakkert og verdifullt i Vår Frue kirke. Men ingenting har en sånn verdi – som hun som nå sov seg forbi både salmer og sakrament.
En gang for lenge siden var det ei annen jente som lå og sov. Hun het Maria, og ble besøkt av en engel. Berørt av Gud. Damen til Josef - fikk et voldsomt oppdrag. Ett svangerskap fram i tid skulle hun føde Gud! Hun, som ikke engang hadde båret frem et vanlig barn.
Men så fikk hun høre: Frykt ikke, Maria! Du har funnet nåde hos Gud. Kanskje skulle vi låne de ordene, i dag? Maria fikk et budskap. En uro. Og en trygghet. Fra et møte med et sendebud fra Gud.
Vi får noe av det samme. Fra mennesker vi møter denne dagen. Kanskje ubehag. Men også noe godt. Utlevert som vi er til hverandre.
Maria har noe å lære oss. Om mot. Og om tillit. Det kan vi fortsette å hvile i. Helt fra mange av oss ble båret sovende fram til døpefonten. Gjennom livet. Og inn i evigheten.
Frykt ikke! Du har funnet nåde hos Gud.
Steinar Leirvik
sokneprest i Byåsen menighet
Musikk: Kari Bremnes og Det Norske jentekor – "Lite barn som kommer"
