NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 25. januar

Fortellingen om god jord

Kjersti Gautestad Norheim
Foto: Hanna Gautestad Norheim

Jeg er blant dem som driver med kompost. I en liten bøtte under kjøkkenbenken samler jeg på potetskrell, eggeskall, gamle brødskiver og annet matavfall. Når bøtten er full, bærer jeg det ut i kompostbingen i hagen. Ungene synes det er sånn passe ekkelt med alle disse matrestene. Men det tar ikke lang tid før det skjer noe med avfallet ute i bingen.

Kjemiske prosesser, bakterier og nedbrytere gjør sitt til at matavfallet etter en stund er omgjort til god, næringsrik matjord. Jord som etter en tid kan spas ut i grønnsakhagen og danne grunnlaget for at nye planter får næring til å vokse og bære frukt.

Selve ordet kompost betyr sammensatt. Og for meg har den store overraskelsen vært hvordan alle disse ulike delene brytes ned, og blir noe nytt. Noe næringsrikt. Noe som kan gi næring til nytt liv.

Jesus fortalte en gang om en såmann som gikk ut for å så. Han sådde generøst. Noe falt på veien, noe på steingrunn eller blant tornebusker, men det som falt i god jord vokste opp og bar frukt. Jesus forklarer selv fortellingen like etterpå, og det kommer frem at det er Gud som er såmannen og såkornet er Hans ord. Stedet hvor det blir sådd derimot – det er menneskene som hører. Det er oss. Det er våre liv.

Det store spørsmålet blir da hva slags jordsmonn det er i mitt liv. For de fleste av oss er vel svare ganske sammensatt akkurat som det er med komposten. Glede og gode minner blander seg med sorg og savn. Kjærlighet og tilhørighet ligger side om side med gamle tabber, det vi angrer på - og ikke minst alt det vi skammer oss over. Til sammen utgjør alt dette vår fortelling og er en viktig del av det som blir vårt jordsmonn.

Hva er det som skaper god jord? Når det gjelder kompost, så er svaret ganske enkelt: nok oksygen. Uten oksygen stopper komposteringsprosessen opp, og komposten begynner å lukte vondt. Men når det gjelder våre liv: Hva kan skape god jord i oss? Hva er vårt oksygen?

Jeg tror på åpenhet. Jeg tror på å dele. Jeg tror på familie og gode venner som våger å høre oss fortelle vår fortelling – på godt og på vondt. Som tåler våre styrker og våre svakheter. Men mest av alt tror jeg på nåden.

Nåde. Det at Gud elsker oss uansett og ufortjent. At hans kjærlige blikk hviler over våre liv, vårt jordsmonn. At det finnes tilgivelse for alle våre feiltrinn. Slik kan nåden skape noe vakkert – også ut av det som har gått galt.

Kjersti Gautestad Norheim

Musikk: U2 - "Grace"