"Har du vært og handlet?" spurte jeg. Hun åpnet posen og viste meg innholdet.
"Jepp, Sjekk her, jeg har kjøpt meg en hummer og nå skal jeg hjem på hybelen for å feire at jeg har tjent min første ukelønn."
For noen år siden oppstod gatemagasinene her i landet. I Bergen heter dette bladet Megafon, og det ble et tidsskille for de som ble selgere. Noen av dem var tidligere henvist til fortauet, sittende med en kopp foran seg. En nedverdigende situasjon der dagene gikk mest med til å se på føtter som passerte.
Å bli megafonselger innebar noe helt nytt. Man snakket med folk, kunne se andre i øynene og oppleve en helt ny verdighet.
Etter første salgsuke møtte jeg en av selgerne utenfor en av byens delikatessebutikker, og hun hadde en pose i hånden – og hun hadde altså vært og kjøpt seg en hummer – for å feire.
Dette møtet gjorde at jeg selv begynte å lure på om jeg feirer nok. For n oen ganger kjenner jeg at jeg er litt beskjeden når det gjelder å feire ting som handler om meg selv og livet mitt.
Jeg kan bli mye flinkere til å feire. Og når jeg tenker etter så er det jo uendelig mange grunner for å gjøre nettopp det. Vennskap, arbeid., familie, helse eller gode opplevelser. Grunner som altfor ofte farer forbi og som fort blir fortid i mine travle dager.
Nå er jo selvsagt livene våre forskjellige, og jeg skjønner at noen til tider kan oppleve dager der feiring ikke er det første man tenker på. Men om ikke annet så kan jeg feire at det er blitt mandag atter en gang. Og det trenger jo ikke alltid handle om de store merkedager og anledninger. Om ikke annet så ved å tenne et lys hjemme på bordet for å feire at jeg har et hjem å gå til , eller unne meg en dessert midt i uken, bare fordi jeg kan gjøre det.
Og når jeg kjenner at det kommer litt for mange mandager litt for tett på hverandre, så kan det til tider være vanskelig å løfte blikket og få øye på de større sammenhenger.
Jeg trenger jevnlig å avholde et møte med meg selv. Ta meg en pause, gjerne en tenkepause. Lese en tekst, lytte til noe musikk, tenke litt gjennom hva som er viktig for meg denne dagen.
Denne morgenen tar jeg med meg ordene fra Johannesbrevet som jeg har lest for så mange brudepar i kirken: Kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
Og det er vel et perspektiv som er verdt en liten feiring på en mandag.
Thor Brekkeflat
Musikk: Bjørn Eidsvåg & Kammerkorzettet - "Shalala"
