God morgen!
Tenk om vi egentlig befinner oss inne i en hule, uten helt å skjønne det? Tenk om alt vi ser bare er mørke skygger? Tør vi å befri oss fra hulen og utforske virkeligheten utenfor?
Dette er essensen i en av tidenes mest berømte lignelser: filosofen Platons hulelignelse, skrevet på 300-tallet f.Kr., og jeg har lyst til å dele noen ord om den lignelsen denne morgenen.
Lignelser forbinder vi nok mest med Jesus og Det nye testamentet, så slik sett passer dette godt inn i en andakt. Men sjangeren finner vi igjen også i annen religiøs og filosofisk litteratur, som hos Platon.
Hva er en lignelse? Jo, det er en fortelling som bruker et bilde som ligner på det vi ønsker å si noe om, og som får oss til å se det vi snakker om, tydeligere enn vi ellers ville. Lignelsen vekker oss. Lignelsen overrasker oss. Lignelsen får oss til å se ting vi ellers ikke ville ha sett. I vår pandemitid kan vi kanskje trenge slikt.
I Platons fortelling sitter en rekke fanger lenket fast i en hule. De ser noen skygger på huleveggen foran seg, og de hører stemmer bak seg. De er så vant til å se og høre dette at de tror de erfarer selve virkeligheten. Så blir en av fangene satt fri, og han snur seg bort fra huleveggen.
Vel ute av hulen ser han den egentlige virkeligheten: naturen, menneskene, og etter hvert – når hans øyne endelig er blitt tilvendt lyset der ute – solen.
Når han kommer inn i hulen igjen, er han imidlertid som en blind. Etter å ha sett lyset, klarer han ikke å orientere seg i mørket. Og selv om han entusiastisk vil fortelle om det han har sett, og forsøke å hjelpe sine medfanger ut i lyset, blir han ansett som en raring av de andre – ja, en de må angripe. For det som den frigitte fangen sier, høres jo farlig og forrykt ut. Følger de ham, blir de ganske sikkert blinde, de også.
I dagens bibeltekst, fra Salme 37, sier salmedikteren: «Legg merke til den som er helhjertet. Se på den som er oppriktig! Det er fremtid for den som skaper fred.»
I sin lignelse snakker Platon nettopp om den type person som salmen handler om; den som gjennom sine opplevelser blir helhjertet og oppriktig, en som vi andre bør se opp til og lære av, en som kan skape fred. Men altfor ofte vil vi ikke høre.
Både i Platons lignelse og i dagens bibeltekst finner vi oppfordringen til å søke sannhet, til å være helhjertet og til å dele det som er godt med andre. Altfor ofte er vi fastlåst i det vi er vant til, det vi ser hver eneste dag. Men ved å løfte blikket og se ut av hulen kan vi få øye på trøst, håp, sannhet og fremtid. Det trenger vi, i disse korona-tider.
Henrik Syse
filosof, forfatter og fredsforsker
Musikk: George Harrison - "Unknown Delight"
