Jesaja 25, 6-9
Jeg er veldig glad i mat. Jeg liker å lage mat, og jeg liker å dele mat med mennesker rundt meg. Når vi spiser sammen, har vi en sånn fred og en samhørighet som nesten ikke finnes andre steder. Jeg elsker det!
Men sånn har det ikke alltid vært. Da jeg var liten, var jeg veldig, veldig kresen. Jeg likte nesten ingenting, og måltidene var ofte ganske styrete. Ikke minst på skolefritidsordninga, hvor vi måtte spise mat vi ikke kjente så godt fra før. En av pedagogene pleide å lokke oss til å smake på det ukjente ved å si at maten nok var ekstra god i dag, for den var laget med kjærlighet. Det fikk meg ikke til å like verken fruktsuppe eller rømmegrøt, men jo eldre jeg blir, jo mer tror jeg at hun likevel lærte meg noe viktig.
For maten kommer aldri av seg selv. Noen har gjort noe for å bringe maten frem, bonden på åkeren, den som har høsta og sanka, handla inn, forberedt og laget et måltid ut av det. Det ligger innsats bak familiens lørdagskos og hverdagsmiddag, bak kaka du bakte til naboens konfirmant, og bak de pålitelige hverdagsritualene som morgenkaffe og hjemmebakt brød til frokost. Maten vi spiser kommer ikke av seg selv. Den er båret av innsats, omtanke og av kjærlighet.
Derfor er det fineste jeg kan gjøre for noen å lage mat til dem. Med innsatsen min, planlegginga av måltidet og arbeidet med ingrediensene får jeg sagt noe som jeg ikke så lett får sagt med ord. Jeg er glad i deg. Du betyr noe. Jeg har omsorg for deg. Jeg vil dele det beste jeg har med deg.
Mat er et kjærlighetsspråk. Det er ikke uten grunn at et gjestebud i fest og glede er et av de bildene på himmelen som oftest brukes i Bibelen. Måltidet med gammel vin og fete retter er uttrykk for Guds kjærlighet og omsorg. Gud dekker bord for oss, og maten, den er laget med kjærlighet.
Maja Leonora Olsen Skålvold
prest i Innstranden menighet og Hunstad kirke
Musikk NRK P1: Siri Nilsen – "Det som reparerer alt"
Musikk NRK P1+: Lutherska Misjonskyrkans kör fra Göteborg - "Arriba los corazones"
