Morgenandakten mandag 22. november

Kom til meg alle dere som strever..

Silje Kivle Andreassen
Foto: Camilla Kofoed-Steen

Nå - vil jeg fortelle deg om mine svakeste timer. Det skjer når klokka nærmer seg 3 og 4 på natta. Hvis jeg våkner da, er det fare på ferde. Bekymringene melder seg i kø, og på denne tida av døgnet er jeg totalt forsvarsløs mot mitt eget tankekjør.

Har jeg glemt å ta opp brød fra fryseren? Hva gjør vi med den døra som er skjev og ikke lar seg helt lukke? Og mormor – nå har jeg ikke snakket med henne på lenge, tenk om hun ligger hjemme syk og alene? Og hva med den økonomiske situasjonen i Norge? Får vi dårligere råd?

Hva var det Erna Solberg snakket så mye om – om å holde seg frisk. Var det blåbær? Ja, knuse og drikke blåbær. Det gjør jo ikke jeg! Og ikke ungene mine heller. Jeg må skrive blåbær på handlelista. Og sånn kan jeg holde på i flere timer.

Nå synes du kanskje at dette høres hysterisk ut. Og latterlig. Jeg er helt enig, men sånn kan det altså være i mitt hode holde på når jeg våkner midt på natta. For noen av dere virker dette helt absurd, men dere som vet hva jeg snakker om, ja, dere skjønner det her.

Og det har ikke akkurat blitt lettere de siste månedene. Om jeg ikke allerede hadde bekymringer, er vår tid så full av usikkerhet at det er nok til våkenetter resten av året.

Så hva skal en stakkar gjøre kl halv fire en morgen? Stikke ut og kjøpe blåbær?? Noen mener det hjelper å skrive ned det man tenker på, legge det fra seg på en måte, og hjelpe seg selv til å stole på at man ikke glemmer det i morgen tidlig. Ha penn og papir klar på nattbordet.

Men det rare er, når morgenen kommer og en ny dag er i gang, da kan det jeg skrev ned i løpet av natta virke nesten uviktig. For eksempel; hva er greia med knuste blåbær? Skal det liksom være en slags mirakelkur? Sånn kan jeg tenke når jeg leser min egen nattlige handleliste morgenen etter.

Men lite hjelper det med fornuftige dag-tanker når jeg ligger der i mørke, i de små timer. Det som kan hjelpe er å minne meg selv på det Jesus sa: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Og så sier jeg til Jesus: "Nå legger jeg alt jeg bekymrer meg for i dine hender, dette må du bære for meg til hodet mitt er klart i morgen tidlig. Tusen takk, Amen, og helst hjelp meg å sove."

Silje Kivle Andreassen

sokneprest i Holmlia menighet

Musikk: Ole Paus – "Bred dine vide vinger"

Skog