Jeg hadde ikke regnet med å bli alvorlig syk. Å stå med livet i hendene, det var ikke meg. Derfor kom et anfall av åndenød i slutten av april som en stor overraskelse. Jeg var i København, og på skadestuen sa de at den kortpustede nordmannen hadde fått et hjerteinfarkt.
Jeg hadde lest i avisen om sommerens karismatiske storstevner. Spektakulære helbredelser var annonsert. Her var predikanter som kunne vekke opp døde, få lamme til å gå, blinde til å se, andre til å kaste krykkene. Men kunne Gud fjerne et hjerteinfarkt? Det sto det ikke noe om. Det var for sent å be Gud om en tjeneste, der i Rigshospitalets femtende etasje.
Jesus helbredet, men det gjorde også mange andre på hans tid. De tok seg betalt og var de reneste tryllekunstnere. Jesus ville ikke være en av dem. Han helbredet for å fri mennesker fra sine lidelser, ikke gjøre triks til underholdning. Derfor sa han til den spedalske som han rørte ved: Ikke si dette til noen. Det bør dagens helbredere med egne tv-show og dyre biler merke seg.
Helbredelser er ikke så spesielt. Jeg har vokst opp med tanter som hadde varme hender. De fleste mirakler handler dessuten om gåter som legekunsten ennå ikke har løst.
På Rigshospitalet forberedte de en bypass-operasjon. Faren for å dø var overhengende, og døra til evigheten sto på gløtt.
En venn kom innom for å folde hendene dagen før. Han ba ikke om et mirakel, men at jeg skulle få styrke. Og det fikk jeg. Angst og uro, panikk og skrekk gled bort. Det var et meget stillferdig mirakel.
Instrumentene er dekket til når jeg trilles inn til min egen teaterforestilling. Men under kledet ligger ikke bare kirurgens kniv. Han har også sag, bendverk, slanger, tenger og ståltråd. Han skal sage opp brystbeinet og bende ribbeina til side. Så skal han transplantere friske blodårer til hjertet.
Det er et eventyr, så heter da overlegen for sikkerhets skyld H.Ø. Andersen. Han stopper mitt hjerte for å få arbeidsro. Han stanser åndedrettet. Jeg puster ikke på en time, mens han syr. Men han har rørt ved mitt hjerte, det skal jeg aldri glemme doktoren for. Det er svære ting for et menneske. Takk Gud, og signe H.Ø. Andersen.
Så tenker jeg på mirakelpredikantenes helbredelsesshow. De slår ikke doktor Andersen. For han har gjort det ubegripelige med Guds egen skapning. Den som er ute etter undre trenger ikke å gå til predikantene. De kan bare kan dra til et sykehus. Der skjer det, hver dag.
Tomm Kristiansen
Musikk: Carola – "Blott en dag"
