NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 21. november

Jordmødrene Sjifra og Pua

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

"Dere skal se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham. Er det ei jente, skal hun få leve." Det var instruksen jordmødrene Sjifra og Pua fikk av farao i Egypt. Han syntes Israelsfolket var blitt for stort og truende. Han ville utrydde en hel generasjon.

Hvilken jordmor ville gått med på noe sånt? Sjifra og Pua gjorde det ikke. Når jeg leser om dem, tenker jeg på de jordmødrene jeg selv møtte da jeg skulle ha barn. Skulle de drept sønnen min? Ingenting virker fjernere.

Jeg kan ikke tenke meg mange andre som kjemper mer for livet enn jordmødrene gjør. Gang på gang. Når en fødsel først er i gang, så kan de ikke stanse den. Barnet må ut. Barnet skal leve. Både det å føde og det å bli født er noe av det farligste som skjer oss. Jordmødrene gir ikke opp. De jobber trassig i tjeneste for livet.

Så Sjifra og Pua gjorde ikke som farao sa. De fortsatte å være hos de fødende kvinnene som før, og svøpte og tørket og ristet liv i alle de nyfødte, både gutter og jenter, og de la dem til brystet hos mora så de kunne få spise og leve.

Farao oppdaget dette og spurte hvorfor han fortsatt så kvinner gå rundt med guttebabyer. Da løy de og sa at hebreerkvinnene var så sterke og sunne at de alltid fødte før jordmora rakk å komme fram. Hebreerkvinnene var rett og slett bedre fødekvinner enn de egyptiske.

I virkeligheten var det nok der som i resten av verden, at både sterke og mindre sterke fødekvinner finnes i alle nabolag. Men farao trodde dem, og guttebarna fikk leve opp. Så lenge det varte. Hebreerkvinnene fødte nå enda flere barn. Da befalte farao at alle hebreergutter skulle druknes i Nilen.

Sjifra og Pua må likevel ha fortsatt å ta imot barn, og fortsatt å gjøre alt for at mor og barn skulle komme godt gjennom fødselen. Mødrene kunne fortsatt stole på dem. Det var først når alt var over og jordmora hadde gått hjem, at barna var i fare. Mange ble kastet i elva. Men det var i alle fall en som overlevde, og han ble kalt Moses.

Denne lille jordmorfortellinga innleder Israelsfolkets store exodus, fortellinga om Moses og flukten fra Egypt. Ikke mange navn ble husket, da den lange fortellinga skulle skrives ned mange tiår eller hundreår senere. Og særlig ikke mange kvinnenavn.

Men navna til Sjifra og Pua ble husket i takknemlighet. De to jordmødrene nektet å ta imot instrukser som stred i mot deres kall. De lot seg hverken true eller bestikke. De viste stort mot, slik jordmødre både før og etter dem også har gjort. Vi har alle en jordmor eller to å være takknemlig for.

(2. Mosebok 1, 8-22)

Sara Moss-Fongen

Musikk: Ola Bremnes - "Jordmorsang"