Morgenandakten mandag 21. august

Forventning

Gard Sandaker-Nielsen
Foto: Moment Studio

For mange er det oppstart denne uka, og kanskje noe nytt som skjer. Enten jobbstart, studiestart, skolestart, eller barnehagestart. Noen av oss har jobbet en stund allerede, mens andre av oss prøver å få oss en jobb. Andre skulle ønske de kunne jobbe, eller har nok med å bli friske igjen.

Uansett: Sommeren er over og vi ser med begeistring, optimisme, likegyldighet, eller kanskje pessimisme på dagene som skal komme.

Selv om det er ganske vanlig å klage, har vi liten tradisjon for å klage til Gud. Helt fra barndommen av kan jeg huske at vi skulle takke for alt som var bra, og at ba om at folk og ting skulle bli bedre.

Men vi klaget aldri. I alle fall ikke til Gud. Vi anklaget aldri Gud for ikke være der og oppfylle løftene sine. Om vi ser i Bibelen er det en helt annet tradisjon. Spesielt i salmene, er det så tydelig at hele livet leves under Guds himmel og at Gud har skapt alt. Språkbruken er til tider heftig.

Det var i studietida jeg fikk øynene opp får det bibelske bønnespråket. Og bønnen kunne være en anklage, klage, eller takksigelse og jubelrop. Bønnen var relasjonell og Gud måtte stå til ansvar som Skaperen.

Selv Jesus kunne klage. Da han var hengt på korset, ropte han: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

I de Bibelske historiene kan Guds svar komme umiddelbart, eller det kan drøye. Noen ganger kommer svaret i former en ikke har forventet. Men det hender også at det ikke kommer noe svar i det hele tatt.

Nå vet vi heldigvis litt mer om hvordan verden henger sammen enn menneskene som levde i Midtøsten for 2500 år siden. Men at både klagen og jubelropet hørte med til hverdagen, og til bønnen – det hadde de forstått. Kanskje vi skal la oss inspirere av deres erfaringer og Gudsbilde – om at ingen ord er for saftige, og ingen anklage for stor.

For Gud tåler oss og det vi tenker, tror og føler. Det er derfor lov til både å juble hemningsløst, og å være sint og forbannet.

Gard Sandaker-Nielsen

Musikk: Solala - "Du måste finnas"