Morgenandakten mandag 20. januar

Elsket av Gud

Tomm Kristiansen
Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

God morgen, jeg håper du har hatt en god natt. At du kom deg i seng, uten å sende noen dårlig gjennomtenkte meldinger på sosiale medier, til noen du ikke kjenner.

Det er gjerne om natta det skjer, sånn rundt klokka to, at de verste hatmeldingene kommer. For da kan ingen redaktør eller nettvakt stoppe deg fra å kalle andre mennesker søppel, rotter, horer, mordere og avskum. Jeg har hørt mye grovt på pub gjennom årene, men ikke maken til det jeg leser på nett.

Det er ikke bare halvfulle tapere som tar hevn om natta. Det er også hatefulle ekstremister som skriver, og – noen ganger – handler. Det skytes i moskeer og kirker, det brenner på torg og i gater.

Dette er ikke nytt, men tidene gir krenkelser og hån forskjellig uttrykk. Vi har hatt gapestokken, hvor forbrytere i det gamle samfunn ble utstilt til å bli spyttet på og ledd av. Og hvor sto gapestokkene den gang, tror du? Utenfor kirken. Bær byrdene for hverandre, formante Paulus, men han mente ikke at vi skulle spre ryktene om folks nederlag på torget.

Bibelen viser helt andre idealer, og jeg finner Guds ord om dette når jeg googler den hellige skrift: hedre hverandre, tal vel om hverandre, gå den annen mil, snu andre kinnet til.

Vi som er innafor kirkeveggen, har misbrukt Guds ord. Vi har tatt så store ord i vår munn at ingen hører hva vi sier: «Elsket av Gud», er det noe annet enn en flat floskel?

Guds kjærlighet, som altså ikke tar slutt og ikke har noen grenser; kan jeg ta ham på ordet? Gud elsker altså også den som ikke selv elsker. Det gjelder også ham og hun som ikke tror.

Dette blir vagt for noen! Kan Gud, som ikke har vist seg, elske? Eller er det bare en innbilning som noen har?

Det er her jeg legger snusfornuften og sannsynlighetsberegningen til side. Jeg har bruk for begge deler, men ikke i møtet med det hellige og med kjærligheten. Den som våger å tro vil i bønn og gudshus ha kjent på en forskjell som det ikke er lett å forklare i kantina dagen etter. Lysten til det gode. Drømmen om vennskap. Evnen til å gå den annen mil. Lettelsen over forsoning. Jeg kjenner gudfryktige folk som har møtt den kraften som gir lys.

Og jeg kjenner mange tvilere som ikke nøler med å velge salmen «Kjærlighet fra Gud» når de samles rundt en kiste. I ramme alvor synger vi at Guds kjærlighet er det eneste vi vet. Bli i kjærlighet og du har Guds fred, for Gud er kjærlighet.

Ja, det synger vi, uten å rødme.

Å frykte Gud, står det? Men hvis det er slik at «Guds uendelige kjærlighet» når ut til alle livets ender, så rekker den vel helt til den ytterste dag, også kalt dommedag. Er det slik, da, at Guds siste ord er: Jeg elsker deg.

Da er livet ei så svært, døden ikke heller.

Tomm Kristiansen

journalist og forfatter

Musikk: Per Erik Hallin – "Open up your heart"