Jesaja 41, 10
Skolestart.
Jeg husker følelsen av å stå sånn og vente på at rektor skulle rope opp navnet mitt.
Skaug. Langt ned på lista. Det tok utrolig lang tid. Spent klump i magen.
Alle de andre elevene som jeg ikke kjente ennå.
Jeg hadde det veldig fint i årene som kom. Fine medelever og lærere.
Men det var noen fæle gutter i klassene over som kunne gjøre hverdagen guffen.
Klump i magen. Ikke sånn spent og god klump som den fra første skoledag.
Det kom snikende en sånn vond klump etter hvert.
Jeg hadde heldigvis ikke min så veldig lenge, for noe løste den opp.
Akkurat det bør jeg nok ikke bruke så mye tid på radioandakten.
For det å hamle opp med to femteklassinger helt alene, med bare nevene, er vel ikke akkurat noe Jesus ville gjort om han var i samme situasjon.
Men den følelsen av klumpen som slipper tak, den skal jeg dvele litt ved.
Så mange ungdommer og barn møter opp på skolen etter ferien akkurat denne uka.
Går til skolebussen eller sykler langs skoleveien med en sånn vond klump som virker som den ikke skal slippe taket. Og den øker jo nærmere det gufne de kommer.
Noen kan jo få den på vei hjem også. Glede seg til skolen starter igjen, så de får litt fri.
Jeg tenker en del på at jeg må se på de ungene eller ungdommene rundt meg akkurat disse ukene. Det bør jeg jo gjøre hele året, men jeg vil oppfordre til å ta en ekstra titt akkurat denne uka. Kanskje får du øye på noe som ingen andre voksne har sett.
Vi ser det ikke før vi tror det, heter det i Inga Marte Thorkildsens kampskrift for barns rettigheter. Vi vil jo ikke tro at dumme ting skjer. Derfor ser vi ikke etter dem heller.
Jesus ville nok ikke ha oppfordret syv år gamle meg til å hamle opp med de dumme gutta med knyttnevene, sånn som jeg gjorde. Men han hadde nok gått inn i situasjonen og sett oss, både meg og de kjipe guttene. Og løst opp i ting.
For Jesus så. Han kom nær og han turte å trykke på også de knappene som kunne kjennes vonde for de som fikk ham helt innpå. Men han gjorde det for å rydde opp og gi nytt liv og håp der ting så veldig mørkt ut.
Kanskje vi kan se litt ekstra etter, i dagene som kommer. Det skader garantert ikke.
Ser vi ikke noe, så har vi i hvert fall prøvd. Og ser vi noe, så får vi kanskje være med på å snu noens vonde tilværelse mot noe som er bedre. Ta rotta på den vonde klumpen.
Og du, hvis du hørte på dette her og har en sånn klump i magen sjøl. Enten du er ungdom eller barn eller voksen. For voksne kan ha sånne klumper i magen vi også. Sånne vonde.
Snakk med noen. Og det så fort som råd er. Ikke vent.
Du har noen bra folk rundt deg ett eller annet sted.
En lærer, en prest, en kollega, en nabo, en slektning, en venn.
Gjør det.
Og du, det finnes en som sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg,
vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
og holder deg oppe.
Trygve Skaug
poet, musiker og artist
Musikk: Tom Roger Aadland - "Ein dag"
