Morgenandakten mandag 20. april

Er glasset halvtomt eller halvfullt?

Silje Kivle Andreassen
Foto: Camilla Kofoed-Steen

I midten av mars skulle det være konsert med Sigvart Dagsland på hjemstedet mitt. Jeg synes låtene hans er utrolig fine og at han er en fantastisk formidler. Du kan jo bare tenke deg hvor mye jeg gledet meg til å få høre ham på mitt eget hjemsted.

Men dagen før konserten ble Norge mer eller mindre stengt ned, og det ble selvsagt ingen Sigvart Dagsland-kveld for meg. For en skuffelse! Og verre skulle det bli. Plutselig måtte jeg gjøre jobben min på en helt annen måte og fra hjemmekontor, i likhet med de fleste av dere.

Det kunne i og for seg fungert for meg, men ikke når jeg samtidig skulle drive hjemmeskole. Det viste seg å være umulig! Jeg klarer ikke å hjelpe med mattestykker og med norskstil samtidig som jeg skal sitte i videomøte med kolleger. Det er lenge siden jeg har følt meg så mislykka.

Dette er altså fortellingen om mitt liv de første ukene etter at korona satt sitt preg på samfunnet vårt. Men – det er ikke hele fortellingen. For den kan også fortelles på en litt annen måte, slik som det her:

Jeg trenger vel ikke nå å gjenta at jeg er fan av Sigvart Dagsland – og at jeg gledet meg enormt til at han skulle holde konsert på mitt hjemsted. Da konserten ble avlyst ble jeg selvsagt skuffa. Men – den gode Dagsland sa raskt fra til arrangøren at han selvsagt vil ha denne konserten senere, når krisen er over. Dermed har jeg noe skikkelig fint å glede meg til! Jeg smiler bare ved tanken.

Krisen sendte meg hjem i hjemmekontor, og attpåtil med hjemmeskole. Jeg legger ikke skjul på at det har vært krevende, men mest er jeg takknemlig for at arbeidsgiver og kolleger har vært så forståelsesfulle og støttende i denne perioden. Og selv om jeg er en dårlig lærer, har det vært fint å se mer av hvordan barna min jobber med skole, hvordan de blir frustrert, undrer seg og blir skikkelig glad når de kan løse en oppgave.

Hvordan er det med deg i denne krevende tida? Er glasset ditt halvtomt eller er det halvfullt? Ser du mest av det du mister, eller blir det også tydelig for deg hva som fungerer og hva du kan være takknemlig for?

Vær ikke bekymret for noe! heter det i Filipperbrevet. Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

De gangene jeg opplever at glasset mitt er mer halvtomt enn halvfullt så kjenner jeg at det hjelper å snakke høyt om det jeg er glad for også, ikke bare det jeg er bekymret for, selv i en vanskelig tid. Og – jeg kan kjenne at bekymringene oppleves svakere, og gledene større, når jeg deler dem med Gud. Det hjelper meg til å se at glasset ikke bare er halvtomt, men også halvfullt.

Silje Kivle Andreassen

sokneprest i Holmlia menighet

Musikk: Sigvart Dagsland og Bryllups- og begravelsesorkester - "De umulige"