Mandag 2.januar. Det er som en gate fylt av ren hvit nysnø, som deprimerende fort blir forandret til skitten sørpe og farlig is. Nytt år er blanke ark, men mange av oss opplever at våre forsetter allerede er brutt og dagene skitnet til - eventuelt at de er tilskitnet av andres løftebrudd.
En av mine favorittcoacher en slik januaruke, er Johannes. Han gir meg to knagger: Trøst og utfordring. Knagg 1 er trøst. Johannes sier: “Selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.” Selv om jeg kan bli fylt av mismot eller forakt når jeg legger mine brutte forsetter og de minst flatterende sidene ved meg selv under lupen, og jeg fordømmer meg selv, så gjør ikke Gud det. Gud er større enn vårt eget hjerte og vår egen vurdering av oss selv. En bok jeg leste kalte Gud “et hjerte større enn verden”: Gud er større enn våre hjerter, ja; Guds hjerte er større enn verden. Vi kan få tilgivelse og ny begynnelse, ikke bare ved årsskiftet, men hver eneste dag. Det er det som kalles nåde.
Samtidig utfordrer Johannes radikalt. Knagg 2 er utfordring: La oss elske, ikke med tomme ord, men I gjerning og sannhet. Det holder ikke med fine, kjærlige ord, hvis ukjærlige handlinger roper høyere. Det hjelper ikke å si mye fint på bloggen, hvis vi I praksis gir blaffen I hvordan andre har det. Kjærlighet er en telefon til en ensom venn, gulvvasken hjemme som ellers noen andre må ta, penger til Bymisjonen eller Frelsesarmeen, Amnestybrev på vegne av en samvittighetsfange, kjøp av rettferdig Fairtrade kaffe og sjokolade.
Trøst og utfordring. En Gud større enn vårt hjerte. En Gud som har et hjerte større enn verden. Og som aldri slutter å utfordre oss på å elske, I ord og handling.
Sunniva Gylver
Musikk Vår beste dag Erik Bye