Morgenandakten mandag 2. september

Den mest sjenerte gutten

Kjetil Gilberg
Foto: Tom Øverlie

Jeg tenker ofte på Gud som den mest sjenerte gutten på ungdomsskolen. Han står alene i skolegården og ser på virvaret, betatt av alle rundt seg. Han vil så gjerne være med, men tør ikke ta kontakt. Kanskje han forstyrrer eller kommer på feil tidspunkt. Eller blir så voldsom at de andre blir skremt og løper unna. Så han har funnet et sted der alle kan se han, slik at han kan bli oppdaget.

Det hender noen kommer bort og ber om hjelp til lekser, eller spør om han gidder å løpe et ærend. Da hjelper han gjerne, i håp om at dette er starten på et varmt og livslangt vennskap. Og det hender noen kommer tilbake og takker. Da inviterer han dem alltid med hjem. Men som regel får han ikke fullført invitasjonen før de løper tilbake til de kule og populære. Tilbake til alle aktivitetene. Så Gud står der alene, og han går hjem alene. Der graver han hodet i puta hver kveld, lukker øynene og håper på bedre dager. Men han gir ikke opp. Kanskje i morgen.

Dette er jo en trist historie å starte dagen med, at Gud er dypt ensom. Jeg vet jo ikke om det er sant. Men poenget er at Gud er like tilgjengelig som den mest sjenerte gutten på ungdomsskolen. Og at Gud er oppmerksom, og lengter etter å være sammen med oss. Men selv om Gud ser oss, er det så mye som fanger blikket vårt at det kan være vanskelig å oppdage Gud.

Men Paulus oppaget Gud, og det var så heftig at han reiste rundt og fortalte det til alle han møtte. Han sa: «Jeg ser at også dere leter etter Gud. Men Gud er ikke langt unna en eneste av oss. Det er i han vi lever, beveger oss og er til.»

Og da Paulus et annet sted i Bibelen ramset opp hva som er tegnene på Guds nærvær, brukte han disse ni ordene: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Disse tingene er tegn på at Gud finnes i livet vårt, mente han.

Hvis dette er sant, tror jeg Gud er helt nær selv i den gråeste hverdag. For Gud som en gang skapte livet, finnes da i hver bevegelse og hvert pust vi tar. Han som skapte kjærlighet, glede og fred skjuler seg bak hvert smil, og enhver god handling.

Hvis vi vender tanken mot Gud hver gang vi opplever vennlighet og godhet, trofasthet og andre gode ting. Da vil det ikke ta lang tid før vi oppdager Gud. For Gud står klar til å være sammen med dem som ønsker å være sammen med ham. Alltid og uansett. I håp om at det skal blir starten på et nært og livslangt vennskap.

Kjetil Gilberg

pastor i Kraftverket menighet i Oslo

Musikk: Sufian Stevens - "To be alone with you"