Fortsatt brenner det massevis av lys på kirkegårdene rundt omkring. For i går var vi mange som tente lys på graver. I stor-familien vår har det blitt en fin tradisjon å møtes på kirkegården for å bruke noe av Alle Helgens dagen til å minnes de i vår familie og vennekrets som er døde. Og vi var ikke alene. Stille vandret mange mennesker på kirkegården der vi var, og det var nydelig å se alle de tente lysene som lyste opp i høstmørket.
Alle Helgens dagen som alltid faller på den første søndagen i november, er en fin mulighet til å stoppe opp fra hverdagens travelhet for å hente fram minner om de som ikke lever lenger og som betød noe for oss. Det er viktig å ta oss tid til å kjenne på sorg, savn og takknemlighet etter de døde.
Vi trenger ritualer og stoppesteder, og selv synes jeg at Alle Helgens søndagen er en vemodig vakker dag. Det er folkevandring til kirkegårder, det er konserter og minnegudstjenester og markeringer som hjelper oss til å kjenne på at livet også inneholder tap, alvor og ettertenksomhet.
Det er mange som bærer på sorg. Tiden leger ikke alle sår, men den hjelper oss til å leve med sårene. Alle Helgen er en dag som ikke bare ripper opp i det som er vondt, men som også hjelper oss til å være åpne om sorgen og savnet slik at vi kan leve bedre med det.
Tekstene som leses i kirkene Alle Helgen løfter livene våre inn i et enda større rom. De peker utover dette livet og inn i det som skal komme. I disse ordene er det mye håp, som lysstrimer i høstmørket.
I dag, dagen etter Alle Helgen og på den dagen som i kirker over hele verden kalles for Alle sjelers dag, er teksten hentet fra Bibelens siste bok hvor forfatteren får et framtidssyn. Det er den samme teksten som leses i alle kirkelige begravelser:
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.
Per Anders Nordengen
Musikk: Stine Mari Langstrand "- Å, denne kilde ren som paradiset" fra Salmeboka, minutt for minutt.
