Joh 8, v 31-22
Husker du fortellingen om keiserens nye klær? Han som tabba seg ut fordi ingen fortalte ham sannheten. Det kom noen skreddere til byen som lurte ham ved å si at de kunne sy noen helt spesielle klær som var utrolig vakre, men som ingen kunne se. Det var ingen klær der – ikke en tråd!
Men ingen i kongeriket ville avsløre seg selv som dumme, så alle lovpriste de vakre klærne. Historien ender med at keiseren går naken ut i offentligheten for å vise sine nye klær og avsløres bare av en liten gutt som roper det ut: "Han har jo ingenting på seg!"
Tenk om noen hadde sagt det litt før. Sannheten skal sette oss fri. Og er det ikke det vi ofte erfarer? Det som er skjult, det som ingen snakker om, det kan verke – i magen, i brystet. Den store elefanten i rommet som ingen tør nevne.
Men alle troll sprekker i lyset – når vi tar ting fram fra mørket og ut i dagen så ser det ikke så farlig ut likevel.
Jesus sier noe om dette i dag: Joh 8: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
Jeg tviler egentlig på at folk flest forbinder kristendommen med frihet, men frihet er noe som bibelen snakker mye om. Og Jesus sier at for å være virkelig fri, så må man kjenne sannheten. Men sannheten om hva?
Jeg tror sannhet er viktig for mennesker i 2018 – det genuine, det som er upolert, ekte og ærlig. Vi søker det som ligger bak, det som er sant. Vi lar oss ikke så lett lure av det overflatiske, det tilgjorte. Vi ser det i kunst, interiør, litteratur: I dag skal det heller være ekte enn vakkert.
Jesus var ikke kjent for å legge fingrene imellom – når han møtte folk så sa han virkelig sannheten. Og det var ikke alltid godt for dem han møtte, slik vi vet det ofte kan oppleves når vi får høre sannheten. Synd ikke mer, sa Jesus. Med det mente han at vi skal ta oppgjør med måter vi lever på eller ting vi gjør som ikke er bra for oss eller bra for andre.
Sannheten er ikke alltid vakker. Jesus snakker om den sannheten som skal sette oss virkelig fri: Fri fra ensomheten, fri fra perfeksjonisme og fri fra tanker om at vi er verdiløse eller at livet vårt ikke har mening.
Vi ble skapt til å være frie – og klarer vi å se at det er sannheten som setter oss fri, klarer vi også å se at Gud elsker oss for den vi er.
Linda Aune
prest i Stjørdal og Værnes kirke
Musikk: Gitarkameratene – "Frihet"
