Morgenandakten mandag 19. juni

For oss med lav moral

Tomm Kristiansen
Foto: Ole Kaland / NRK / Ole Kaland

Jesu store prosjekt var å sette mennesker fri. Ikke bare fra ondskap og et forfeilet liv, men like mye fra religiøs tvang. Det var en kontroversiell kamp, og han hadde mange fiender. Særlig var de fromme etter ham. Ikke så rart. Han tok ikke på dem med silkehansker. Kalkede graver, kalte han dem; fine utenpå men råtne inni. Ormeyngel. Han overhøvlet dem i full offentlighet, og måtte mer enn en gang rømme synagogen.

Jesus var ikke kristen, det var det hans tilhengere som var og er. Jesus var jøde, og han mente de religiøse lederne misbrukte sin tro. Den var forfalt til et kaldt vedlikehold av ti bud og 613 forskrifter. Ikke arbeide på sabbaten, ikke spise svinekjøtt, ikke skalldyr. Noen kleskoder og spiseregler var religiøse, andre mer praktiske.

Alt dette sto, etter hvert, i veien for troens viktigste poeng, kjærligheten. "For ett sier jeg dere, elsk din neste som deg selv".

Disipler og fariseere spurte og grov om hvordan han tolket den kravfulle Moseloven. De var svært forvirret. Kvinnen som var grepet i hor; skulle ikke hun steines, som det sto? Han svarte: "Den som er ren kan kaste den første stein." Det var noe som var viktigere enn dom over andre, og plettfri moral.

Etter hans død forfalt kristendommen til det samme regelrytteri. Forvirrede menigheter lurte på hva de skulle gjøre med omvendte ikke-jødiske menn som ikke var blitt omskåret på den åttende dag. Og hva skulle kvinner få gjøre, bortsett fra å tie i forsamling?

Etter hvert laget kirken et nitid regelverk for det kristne liv. Særlig seksualliv. Og kirkens ledere ville ha kontroll over våre liv, med sine påbud. Pluss alt du skulle holde deg borte fra så du ikke kom i fristelse. Slik ble levende kristen tro til iskald kristen dom. Et selvopptatt strev for å bli from. Jesus ville fri oss fra det religiøse strevet, alt du må gjøre, alt du ikke må gjøre.

Religionsstrevet er tema der jeg bor, på Enerhaugen i Oslo. Få steder huser flere folkeslag. Mange er muslimer, og jeg kjenner dem. Vi har sittet med en te på fortauskafeene og diskutert muslimsk tilpasning til den norske levemåten. Spiseregler og klesregler og fromhet. Hijab, ungdommens frihet, kvinnenes plass, mennenes ansvar, disiplin i hjemmet og på skolen. Same old story. Intet av dette er nytt i Norge, men den norske pietismen begynner å bli historie.

Mine naboers strev med de religiøse reglene likner på de jeg selv har vokst opp med. Av muslimske leveregler blir det mye god hverdagsmoral, men er det dette som er tro?

Jesus, som både Abraham og Mohammed, ville vi skulle leve et skikkelig liv. Men Jesus gjør likevel en forskjell. Han går til de fattige og utstøtte. Hans krav er strenge, men hans tilgivelse grenseløs. For det er dette jeg er frelst fra; denne lange rekken av overholdte forskrifter og konvensjoner.

Jeg er først og fremst en tilgitt synder. Jeg skal elske min neste som meg selv, og har mer enn nok med det. Det syns mine muslimske naboer er litt i letteste laget. Noen kristne brødre også, der de strever med å ta seg pent ut.

Tomm Kristiansen

Musikk: Sting - "If you Love Somebody"