Og hun føyer seg inn i den tradisjonen hun selv er et barn av.
Hun gjør slik mange kvinner har gjort det før henne.
Hun synger slik Jakobs hustru Lea sang da hun hadde fått sine to sønner.
Eller som Hanna. Som fødte sønnen Samuel. Han ble profet. Og herrens ord åpenbarte seg gjennom ham.
Alle sangene.
Alle sangene… som alle bildene..
Av en Gud som har makt og kjærlighet nok, til å virke i det aller minste.
Inn i fattigdommen.
Til å gjøre seg synlig i de små detaljene.
Disse fortellingene, ansiktene og sangene som er en del av vår historie… og Guds…
Forstod Maria allerede da Gabriel fortalte henne det ? Er det mulig?
Forstod hun at oppgaven som var gitt henne var å være bærer av Guds nåde.
Må hun ikke da, i et øyeblikk,
opplevd att all hennes forstand stod stille… Og må hun ikke ha lyttet da - i tro?
Kanskje var det i det øyeblikket ordene og bildene og historien fylte henne.
Og gav henne den visdommen som gjorde at hun, om så bare i et øyeblikk,
forstod at hun skulle bære frelsen, kjærligheten og rettferdigheten inn i verden.
Kanskje spiller det ingen rolle. Og kanskje handler dett ikke om å forstå i det hele tatt.
Bare tro.
Du kan jo tross alt ikke forstå våren… den bare sprenger seg opp og frem i tillit til at vi igjen skal ta den imot når den kommer!
Det eneste vi kan gjøre er å synge med henne.
Hanne Elstrøm
Musikk Vi synger med Maria Anne Vada