NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 17. juli

Om å hvile - sammen

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

De siste åra har NRK gitt oss muligheten til å være med Bergensbanen, Hurtigruta, Skibladner og reinflytting minutt for minutt. Vi har også hatt mulighet for å være med på langsom salmesang, strikking og vedfyring. Jeg føler at ”sakte-tv” inviterer til å lene meg tilbake og nyte langsomheten. Når jeg sitter foran skjermen, kjennes det godt å vite at hundretusen-vis av nordmenn gjør det samme som meg. Det er ikke bare meg – vi er mange som liker det.

Gud har skapt mennesket med behov for å hvile, og gitt hviledagen som mulighet eller unnskyldning for det. Alle skal hvile – Gud nevner både slaver og dyr, kvinner og menn.

Å hvile er altså ikke mote eller en moderne middelklasse-oppfinnelse. Det krever ikke spesielle produkter eller spesielle omgivelser. Hvile er gratis og krever ingen forberedelser, selv om reklame kanskje hevder noe annet. Å møte en venn eller sitte og se på gresset gro, koster ingenting annet enn tid, tanker og kropp.

Sjelefred kan jeg ikke betale for. Det er ikke sikkert det hjelper å reise på ferie til andre siden av jorda for å hvile, hvis du ikke klarer å slappe av hjemme hos deg selv. For noen føles det meningsfullt å installere en avslappnings-app på mobilen. Å plotte inn hvile på to do-lista. Kanskje det ikke er så dumt.

Men Bibelen har sin hvile-app, nemlig budet om å holde hviledagen hellig. Hviledagen har satt hvile i system for både kristne, jøder og muslimer i flere tusen år. En felles hviledag har den verdien at tempoet i hele samfunnet skrus ned. Mange kan ha fokuset vekk fra arbeidet sitt samtidig.

Butikkene er stengt og det går færre busser, og venner og familie har tid til å samles. Eller man har endelig tid til å sitte i lenestolen med avis og kaffe. Eller selge vafler og saft på barnas håndball-cup. Hviledagen gir folk mulighet til å legge hverdagen til side og gjøre helt andre ting – samtidig.

Jeg tror nordmenns begeistring for langsom salmesang, togturer, vedfyring og sommerdager på Mjøsa kommer av en lengsel etter noe vi trenger. Søndagen som felles hviledag, er truet. Alt går så fort, alt skal være så tilgjengelig, vi skal kunne gjøre hva vi vil – når vi vil. Sakte-TV får pulsen ned. Det gir en unnskyldning for å sitte helt stille og gjøre ingenting. Sammen med andre. Samtidig.

Mens Skibladner krysser Mjøsa i langsom fart eller reinflokken har stoppet for å sove, står vi også stille. Sammen med passasjerene på båten og gjeteren på vidda.

Vi hviler sammen. Vi er sammen i langsomheten. Det trenger vi. Derfor byr Gud oss en hviledag, og setter den høyt oppe på lista si. For vi trenger å hvile sammen hvis vi skal klare å være sammen. Uten å få hvile orker vi snart ingen ting.

Sara Moss-Fongen

Musikk: Birgitte Bergerud - "O Jesus du som fyller alt i alle"