Morgenandakten mandag 16. september

Kjærlighet, kompass og håp

Andreas Hegertun
Foto: Øyvind Ganesh Eknes

19 år gamle soldaten Elgin Staples var langt hjemmefra da han gikk og la seg 8 august 1942 på det amerikanske krigsskipet Astoria i Stillehavet. To timer senere våknet han med et smell, skipet var angrepet. Ikke mange minutter etterpå ble han kastet i vannet av en eksplosjon på dekk like ved der han kom opp. Skadet i begge beina ble han holdt flytende av en liten redningsvest. I 4 timer den natten fløt han rundt i det mørke vannet der han visste det svømte haier under han.

Da det lysnet, ble han plukket opp av et annet skip som tok han tilbake til Astoria, skipet han tilhørte. Men Astoria var kritisk skadet av nattens kamp og etter bare noen timer måtte Elgin og de andre innse at det ville gå ned. Igjen var Elgin Staples i vannet. Fortsatt med den samme lille redningsvesten.

Han ble plukket opp av et annet skip, og endelig i sikkerhet etter disse forferdelige timene begynte Elgin og studere redningsvesten sin nærmere. Til sin overraskelse så han at den var produsert i hjembyen hans Akron i Ohio. På Firestone dekk og gummi fabrikk, og så la han merke til at den hadde stemplet på en lang tallkode. Han bestemte seg for å ta vare på denne vesten som hadde reddet livet hans to ganger på bare noen timer.

Da Elgin senere kom tilbake til barndomshjemmet i Ohio og fortalte familien om hvor nære på det hadde vært var de alle rørt av takknemlighet. Litt senere fortalte moren at mens Elgin hadde vært borte, hadde hun ønsket å gjøre sitt bidrag for krigsinnsatsen. Så hun hadde begynt å jobbe på den lokale fabrikken. Elgin spratt opp, tok frem redningsvesten og sa: «Se; vesten som reddet meg er laget akkurat her på fabrikken din!»

Han gav den til moren som ble sittende lenge og se på den uten å si noe. Så sa hun lavt: «Jobben min, Elgin, er å være kontrollør av redningsvester. Fabrikken vil at vi skal være personlig engasjert i kvaliteten på det vi lager, for vi vet det kan være forskjellen på liv og død. Derfor merkes alle vestene med et personlig nummer for den ansatte som er ansvarlig for hver vest. Denne vesten Elgin er det jeg som har laget»

Jeg er en pappa selv, og som foreldre ønsker vi jo å gjøre alt vi kan for barna våre. Jeg skulle ønske jeg kunne ta de utenom vanskeligheter. Jeg skulle ønske jeg kunne hindre de i å gjøre dumme ting som de vil angre på. Bli utsatt for farlige situasjoner som kan skade. Men det kan jeg ikke.

Det jeg kan håpe på, er at jeg har gitt barna en opplevelse av å være elsket, som holder i møte med fortellinger og mennesker som sier det motsatte. Det jeg kan håpe, er at jeg har gitt de noen verdier som kan fungere som kompass, når de manøvrerer sine liv. Og jeg kan håpe at de får med seg en tro, som vil være der, når natten er mørkest og det føles som haier og farer er overalt.

Så kanskje lager alle foreldre redningsvester. Moren til Elgin Staples sa hun hadde bedt for alle vestene hun laget at de måtte kunne redde noen, som sønnen hennes. Det er min bønn også.

Andreas Hegertun

pastor i Filadelfiakirken i Oslo

Musikk: Paul Carrack – “Harvest for the world”