Men der ute, blant venna var det stas å ha fyr å by på. «Har du fyr?» og så kunne hun ta ut lighteren av beholderen som hang rundt halsen, smile, og fyre på rullingsen til dèn stilige fyr’n og så tel ei venninne med vilt, vakker krøllehår.
Ja det va status å ha fyr!
Ordet fyr vekke flere assosiasjoner enn en lighter. Det er jo også betegnelsen på «et hus i havet som står han av og gjør en fisker så glad,» som Ola Bremnes skriv en sang.
Vi menneska treng fyr i livet. Vi menneska treng å vite om vi e på riktig lei. Apostelen Paulus beskriv i Tessalonikerbrevet noen som har «fyr,» som er på riktig lei, som kanskje har vært borte og som har kommet hjem. Han skriver: «Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre.»
Det er som om Paulus har sett at nå har folket i Tessalonika lært så mye og opplevd så mye godt gjennom troen på Gud, at de selv vet hva ekte kjærlighet til medmennesker og til Gud er. Ja det er som om kjærligheten er et fyr, som leder dem alle på riktig lei.
Jeg skulle så gjerne ha opplevd det stedet som Paulus beskriver. Tenk å møte mennesker som har lært å elske andre, av Gud selv. Om vi lærer å elske hverandre av Gud selv, da tror jeg denne kjærligheten vil være som et fyr i livet som er like kontaktskapende og selvtillitsfremmende som et skinnanheng med en lighter i, på 70- og 80-tallet. Gi like mye trygghet og sikkerhet i livets mørke og tåkehav, som ei fyrlykt er det for så mange båter.
Jeg håper at det fortsatt skal være status å «ha fyr.»: Og jeg håper at om noen spør meg eller deg: «har du fyr?» skal også vi kunne svare, «ja jeg har fyr, og deler gjerne den med deg!» Tenk om noen ville skrive om oss, i Tromsø, i Bergen, på Toten: «om søskenkjærlighet trenger vi ikke skrive til dere, for dere har selv lært av Gud å elske hverandre.» Tenk om vi kunne få en slik attest!
Ann Christin Elvemo
Musikk Har du fyr Hekla Stålstrenga