De modale hjelpeverb reduserer evangeliets vidunderlige varme til lunken,
blodfattig moral. Det er verdt å merke seg at de modale hjelpeverb ikke var
innkalt den første påskemorgen. Disse djevelens tinnsoldater deltok ikke da
graven brast.
Budskapet er da heller ikke at Jesus burde ha stått opp, eller kunne ha stått opp,
eller skulle ha stått opp, eller måtte burde skulle kunne ha stått opp.
Jeg har jaget de modale hjelpeverb ut av min kristne tro.
De reduserer alt de tar på til gledesløs instruksjonskristendom.
Hva skjer når Jesus Kristus tar bolig i et menneske?
Hva skjer når Jesus vinner skikkelse i meg?
Jeg får neppe se Jesus med mine egne øyne, men nå begynner jeg kanskje å se
på verden gjennom Jesu øyne.
Når jeg har sluppet Jesus inn i mitt hjerte, ser jeg annerledes på mitt eget liv,
min hverdag og menneskene jeg møter.
Det følger en mildhet med Jesus.
Hvis jeg lever mitt liv sammen med ham, får jeg kanskje noe av den samme
mildhet.
Vår tid trenger ikke å få strammet moralen og sendt de modale hjelpeverb på
jobb nok en gang for å rydde opp.
Mennesker med brune øyne behøver ikke å ha blå øyne.
Fargede mennesker behøver ikke se å bli hvite.
Og homofile skal heller ikke ta seg sammen og bli heterofile.
Evangeliets kraft og varme og mildhet kan tilflyte oss gjennom timer og dager,
og gjøre oss dugelige i kjærlighet og godhet.
Å være glad i noen er jo et språk alle forstår.
Karsten Isachsen
Musikk Det begynner å bli et liv Ole Paus