Morgenandakten mandag 15. juli

Et synlig mysterium

Tor Singsaas

Paulus' brev til Kolosserne 1, 27

Det er i mitt første år som prest i Nidarosdomen. Kirkeklokkene slår sine 3 siste slag. Gudstjenesten begynner.

Jeg er breddfull av respekt for det fantastiske kirkerommet med søyler som strekker seg mot himmelen, og så de praktfulle fargerike glassmaleriene, - nasjonalhelligdommen med århundrelange tradisjoner.

Kirka er full av folk,- aner meg at de har store forventninger om at det som blir levert her, er fra øverste hylle. Alt dette fyller meg med redsel og frykt. Angsten kryper inn meg. Jeg er som en spent stålfjær. Det blir ikke lettere i det vi går inn i høytidelig prosesjon med feiende flott inngangsmusikk spilt på det store orgelet av den dyktige domorganisten.

Jeg kommer fram til høyalteret og synes at inngangssalmen er altfor kort, - for jeg gruer meg til å snu meg mot menigheten, - stå ansikt til ansikt med denne store menneskemengden.

Men i det jeg snur meg, - titter det plutselig fram et lite hode fra den nærmeste søyla. Det er lille Elias - fra barnehagen jeg er innom rett som det er. Vi er blitt kamerater Elias og jeg. Med et stort smil vinker han forsiktig til meg, - og det er som han hvisker; - "Nå er jeg her Tor, - nå kan vi begynne, - sett i gang nå!"

Da skjedde det noe umiddelbart meg. Kroppens spenninger løsnet, og jeg fant en ro inni meg. Jeg tror at Gud sendte lille Elias fram til meg. Elias kom med nåden til meg. Elias holdt mitt liv i mellom sine hender.

Jeg ble der og da satt fri til i glede å dele rundhåndet av nådens ord. Vi holder alltid noe av hverandres liv i mellom hendene når vi møtes. Jeg kan utgjøre en forskjell for mitt medmenneske. Når noe virkelig står på spill, - så er jeg der.

Lille Elias var der, da jeg trengte ham.

Gud kan komme til oss på direkten, - men oftere, tror jeg, kommer Gud sammen med et annet menneske, - slår følge med det. Jeg tror at Jesus Kristus alltid står ved den minstes side og utfordrer den som er større; stopper du opp og blir, eller går du forbi?

Tilfeldig dette? Hmm.

Det handler om hva øynene dine gir meg lov til å se, - og tro. Det er et mysterium at Gud er så tett på oss mennesker.

Gir vi oss lov til å se at dette mysteriet faktisk blir synlig når et medmenneske rekker sine hender mot oss med nåden, - slik lille Elias gjorde for meg?

Tor Singsaas

biskop emeritus av Nidaros bispedømme

Musikk: Ellen Sofie Hovland – "Vær her for meg"