Morgenandakten mandag 15. april

Å være sårbar

Kari Mangrud Alvsvåg
Foto: Tom Helgesen

Matteus 26, 39

Peter kunne ikke slutte å smile der han gikk. Han var stolt som en hane over å være midt i begivenhetenes sentrum. Riktignok ville det tatt seg bedre ut om Jesus kom ridende på en hest, og ikke på en eselfole. Men det var sånn Jesus ville ha det, og da ble det sånn. Johannes og han hadde hentet det eselet Jesus hadde en avtale om å låne, og så satte Jesus seg opp på det, og sammen begynte de vandringen inn til byen.

Peter hadde ikke drømt om at det kunne bli en sånn festreise! Folk stimlet til og jublet for Jesus! De viftet med palmegrener og ropte oppmuntrende til dem. Noen tok til og med av seg kappene sine og la dem på bakken foran dem.

Peter ranket seg og ropte til Johannes: Fantastisk! Ikke sant? Endelig får Jesus den oppmerksomheten han fortjener! Men Johannes så redd på ham og ristet på hodet. Han tenkte at dette var farlig. All denne oppmerksomheten kom til å gjøre prestene misunnelige og sinte.

Og Johannes fikk rett. Stemningen vendte fort.

Den som stikker hodet fram og som åpner seg for ros og heiarop, risikerer også det motsatte. Negativ omtale, kritiske bemerkninger, ja, rent hat.

Så skal man bare holde hodet lavt og gjøre seg usynlig? Skal man lukke hjertet for gode ord og rosende bemerkninger og jublende tilrop?

Nei. Livet blir lite og fattig om vi ikke lar godord nå inn til oss og gjøre oss stolte og glade. Og livet blir stusselig og ensomt om vi ikke tar sjansen på å ta imot kjærlighet og beundring. Og om ingen våger å rope høyt om det som er rett og rettferdig, fordi frykten for andres dom er lammende, vil aldri i verden få oppleve mer himmel på jord.

Fallhøyden blir større, ja, for alle som våger seg opp på en scene. Og hjertet blir sårbart og utsatt for alle som tør å elske. Og den som hever sin røst risikerer å bli avbrutt. Men hvem er vi om vi ikke gjør det? Hvem blir vi om vi aldri våger noe som gjør oss sårbare?

Jesus ba: far, om det er mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil. Bare som du vil.

Kari Mangerud Alvsvåg

prost i Sarpsborg prosti

Musikk: Sigvart Dagsland - "Naken hud"