Det er mange og kraftfulle diskusjoner for tiden i kirke og samfunn. Men det er ganske stille rundt Jesus. Få eller ingen provoseres eller begeistres av ham. Det er lenge siden folkemengden hyllet ham og jublet «hosianna», og like lenge siden de ropte ”Korsfest” og hånet ham i høymælt protest. Det er lenge siden de spyttet på ham og plaget ham til døde. Han verken hylles eller hånes, hedres eller skjelles ut. Mennesker forteller meg at de har sans for kirkerommet, kirkegårdene og kirkens ritualer, men er mindre opptatt av Jesus som forbilde og enda mindre engasjert av Ham som verdens frelser. «Vi er ikke motstandere av ham», sa en engasjert kvinne, «men dere prestene har gjort ham til en tannløs, museal skikkelse som ikke er egnet til å berike og berøre livene våre.» Spørreundersøkelser, som den i VG før påsken i fjor, viser i alle fall at kunnskapen om Jesusskikkelsen er laber. Mange forteller meg at de i løpet av livet er blitt mer likegyldige i forhold til Jesus, og at deres påskefeiring i byen, på fjellet eller ved sjøen fungerer aldeles utmerket uten en Kristus som lider på korset og står opp igjen fra de døde.
Er det vi prester og kirkelige medarbeidere som har sviktet? Har vår formidling og vår evne til å markedsføre et budskapet blitt spist opp av kjedsomhet og tomt prat? Eller kan det handle om at vi ikke VIL la oss lede, bevege eller forpliktes i forhold til Gud, men heller være oss selv nok? Det gjør ikke så mye om Jesus blir borte, tenker vi! Vi ser ikke behovet for noen frelser eller redningsmann i møte med skylden, livet og døden. Men er det sant? Det fortelles at det aldri har vært så mange besøkende i Louvre for å se Mona Lisa som da bildet ble stjålet? De kom altså for å se plassen der hun hadde prydet veggen i galleriet. «Sannelig, du er en Gud som skjuler deg», sukket folk i Israel da Gud virket så fjern. Spørsmålet er altså ikke bare hvem som skal redde påsken, men hvem skal redde oss? Det er når hjelpen ikke er der, at den for alvor blir etterspurt. Det er i mørket vi spør etter lys. I alle fall samlet Jesus sine rett før påskens mørkeste dag, slik han henvender seg til oss, i dagens andaktsord i Johannes 12, 44:
«Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket». Det er påskens Jesus i dag!
Per Arne Dahl
Musikk Han sto opp Kristina Jølstad Moi