Andre Mosebok 3, 7-10
God mandag morgen.
Noen temaer i livet er det vi kan kalle evige, både fordi de er så viktige og fordi de er virkelig dype. Men veldig mye rundt oss i det daglige er av en annen art. Alt liksom bare raser avgårde, er av kort varighet og forblir mest på overflaten. Ja, slik kan det sikkert føles for mange radiolyttere: Programmene farer forbi, og vi fylles med nyheter det ene øyeblikk, melodier det neste, og prating eller konkurranser rett etterpå – og på kommersielle kanaler: gode doser reklame, i susende fart.
Man kan få inntrykk av at alt er ett eneste stort øyeblikk. Here today, gone tomorrow, som det heter: noe er her i det ene øyeblikket, og så er’e borte i det neste, gitt. Kanskje da nødvendig med en pause der det er plass til de evige temaer og verdier?
Evig er et stort ord, jeg innrømmer det. Men vi kan i hvert fall slå fast at på tvers av kulturer og på tvers av språk og tro, så er det noen typer problemstillinger som aldri slutter å oppta oss, og som krever tid – og rom. Noe av det store med Bibelen som litterært verk er dens unike evne til å snakke om nettopp disse temaene, ofte på en dramatisk, men samtidig gjenkjennelig måte. Bibelen åpner opp for oss de evige temaer, om mening, kjærlighet, rettferdighet og nåde.
Én av de mest kjente fortellingene i så måte, er dagens Bibeltekst. Den er hentet fra det tredje kapitlet i 2. Mosebok og handler om israelittene som lider i Egypt, og om Guds befaling til Moses. Hør bare:
Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning …» Og det fortsetter: «Gå nå! … Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
Dette er en dramatisk fortelling, og vi kan ikke være helt sikre på at det var akkurat slik det skjedde. Slik er mye av Det gamle testamentet: et komplekst møte mellom poesi, overleverte fortellinger og historiske skildringer. Det at vi ikke vet om alt skjedde fysisk sett akkurat slik det står, tar imidlertid ikke bort den dypere sannhet som disse tekstene formidler.
I dagens tekst finner vi flere grunnleggende menneskelige følelser og reaksjoner, slik som den dype fortvilelsen over undertrykkelse og det inderlige ropet om rettferdighet. Vi fortelles om mennesker, som deg og meg, som ikke er alene, selv i sin dypeste nød, og som får lov til å rope ut sin fortvilelse til Gud og be om hjelp og frihet.
Og der ligger budskapet til oss i dag, et godt budskap på en ny dag: som israelittene i Egypt får vi lov til å rope til Gud når livet er vondt og urettferdig, og vi får med frimodighet og uten å være redde be om frihet og nåde.
Henrik Syse
filosof, forfatter og fredsforsker
Musikk: Kristin Asbjørnsen – "Trying to get home"
