Det er kanskje ikke uten grunn at vi er mange som er glade i å gå i fjellet, lengter til fjellet. Kjenner at det gir noe som ellers er skjult i byen eller bygda. Fjellet ligger åpent. Er ikke tildekka. Du veit hva du har med å gjøre når du setter ned foten, du veit hva som tar i mot deg.
Og du kjenner det forplante seg opp gjennom heile kroppen. Det faste. Det trygge. Det som alltid har vært der, fra tidenes morgen. Men akkurat nå er det min fot som får treffe fjellet. Grunnen. Og jeg kan få stå. Og kjenne at det holder. Og når jeg står sånn, og kjenner at det holder, kan jeg ane noe av det Jesus prøvde si til de som hørte på han:
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. (Matt 7: 24-25)
Og jeg kan nikke, og si høyt eller tenke at dette var forstandige ord. Sånn heilt i seg sjøl. Ja, det må være fornuftig å bygge huset sitt på fjell og ikke sand. Sørge for et skikkelig fundament. Sørge for at det tåler storm, flom, regn og vind.
Men så er det det da, at Jesus snakker ikke om husbygging. Han snakker om hver den, de som hørte på han der og da - om meg, om hvem som helst av oss nå som leser eller blir lest for. Disse orda er etterlatt til oss, for at vi skal finne fjell, fast grunn, noe å stå på, være festa i – her vi lager våre veier gjennom livet. Jesus snakker om å høre og å gjøre. Høre det han sier, og gjøre det. Da er vi som hus bygd på fjell.
Når vi gjør mot andre, det som vi vil andre skal gjøre mot oss – da er vi som hus bygd på fjell. Når vi ikke samler skatter på jorden, men i himmelen – når vi tjener Gud og ikke Mammon – da er vi som hus bygd på fjell. Når vi ikke dømmer, når vi tar bjelken ut av eget øye, når vi tilgir, når vi elsker våre fiender, når vi gir til den som ber – da er vi som hus bygd på fjell.
Og så vil det brytes rundt oss og i oss – som når vind og bølger slår mot fjellet. Men der det brytes, der berg og båre brytes – der er livet...
Siv Limstrand
Musikk: Kari Bremnes - "Berg og båre"