"Et Pauli ord" var i min ungdom – med andre ord, for ikke så lenge siden – et uttrykk man forbandt med strenghet, formaninger og antagelig et litt opphøyd språk. Kanskje er dette tradisjonsrike uttrykket på vei ut av språket nå, men den underliggende betydningen treffer nok mange også i dag, nemlig tanken om at man før i tiden var veldig streng, og at dét ikke minst kommer til uttrykk i Bibelen – og kanskje særlig hos denne Paulus.
Det kan være verdt å problematisere dette, for det er så lett å anta at absolutt alt var mye strengere før; at alt var intolerant og undertrykkende og ensrettet, mens vi nå endelig er frie og åpne. Og så glemmer vi kanskje både avstanden i tid og at forutsetningene var annerledes – og ikke minst må vi spørre: glemmer vi å rette et kritisk blikk mot vår egen tid?
Jeg synes riktignok at veldig mye er bedre i vår tid enn det var før. Ikke minst er nok friheten og plassen for annerledeshet, også i kirken, blitt større. Det er bra!
Men i dette åpenhets- og toleransesamfunnet kan det også være at vi har glemt noe. Hva med ydmykheten, tanken om at vi mennesker ikke kan bestemme alt, at vi faktisk er del av en større helhet, der både liv og død inngår?
I tillegg er det viktig å huske at vi mennesker har veldig mye til felles over tid. Kanskje har vi mer å lære av Bibelen og av det som synes fjernt i tid, enn vi har lett for å tro? Glemmer vi rett og slett historien vi er en del av?
Dagens tekst er et godt eksempel på det jeg tenker på. Den er fra kapittel 2 i brevet til Titus, tradisjonelt tilskrevet nettopp Paulus, og dermed bokstavelig talt et slags Pauli ord. Her er det mange gammelmodige ord om lyster og ugudelighet og om forstandighet og rettskaffenhet. Men kanskje er det ikke så rart og fremmed likevel? Bare hør:
For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
Det finnes ord i Bibelen som kan fremstå fremmede og tunge. Disse er kanskje blant dem. Men hvis vi skreller bort noe av det litt fremmede språket – eller kanskje snarere: tolker det inn i vår tid – finner vi mye som i høyeste grad er gjenkjennelig. Det såkalte ugudelige og verdslige som Paulus snakker om, er vel nettopp de ting som tar oss bort fra et liv i kjærlighet til hverandre.
Når mennesker blir misbrukt eller undertrykt, eller når naturen forvaltes uten tanke for fremtiden, eller når pengejag eller fiendskap blir opphøyd til den ypperste underholdning, så snakker vi vel nettopp om det samme som dagens bibeltekst. Aller mest handler dagens tekst om nåde, om å få legge bak seg det som er vondt, og om å få lov til å bli renset og løst fra urett.
Det er alt annet enn gammeldags. Det er tvert imot et optimistisk budskap for vår tid, og det er i høyeste grad verdt å lytte til og ta med seg inn i hverdagen.
Henrik Syse
Musikk: Kenny Rogers – "Amazing grace"
