God morgen alle sammen. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får dele mine tanker om det som ligger mitt hjerte nært. I mitt hjerte ligger i min sang.
Min sang som har vært som en gyllen tråd i meg helt fra den dagen jeg ble født. Min sang har vært min gave, og min nærmeste venn så lenge jeg kan huske, og som har vært en døråpner til å komme i kontakt med mennesker og deres hjerter. Mitt inderlige ønske har alltid vært nettopp dette, å røre det innerste, å sette i gang tanker og drømmer.
I menneskemøtene, der ligger de sterke og vakre historiene, de virkelige eventyrene. Historiene, de former meg – og stemmen min- og gir meg stryke til å fortelle og formidle mer enn vakre toner.
Som barn og ung, undret jeg meg på, hva jeg kunne gjøre for å glede andre. Jeg har etter hvert skjønt at det kanskje er å gjøre akkurat det jeg brenner for, å synge så sterkt, med hele hjertet mitt, med en ekte pasjon og glød. En glød som inspirerer andre til å åpne hjertet sitt. Det er så mye jeg elsker, så mye jeg ønsker å gi. Noen av disse historiene ønsker jeg å dele med dere denne uken.
Så bli med meg, lytt, og tenk. For et år tilbake sang jeg i en helt spesiell bursdag. Jeg ble spurt om å synge i bursdagen til Joralf Gjerstad. Når det er Joralf som inviterer, ja da er det bare å sette seg på flyet til Trondheim, og ta den lange ferden til Snåsa i musikkens tjeneste. Det var en stjernestund. Jeg husker denne dagen som den aller første vårdagen. Luften luktet nysmeltet snø, våt jord og sol. Snåsa kirken var så vakker, og solen varmet steinen.
I kirken satt Joralf og ventet, og jeg kommer aldri til å glemme ordene han sa meg da han tok handa mi etter jeg hadde sunget for ham. Den store neven hans som fylte min- så nært. Han holdt meg godt fast, så meg dypt inn i øynene, og sa; «Du er god nok du, Helene, god nok. Husk det.»
Akkurat da var det som jeg reiste tilbake i tid, til en annen virkelighet. Den tiden hvor jeg stod i skolegården, usikker på akkurat det, om jeg var god nok… jeg husker jeg da tenkte; «hva kan jeg gi for at jeg skal bli likt - hva kan jeg gi for at de vil leke med meg?»
Lenge hang disse spørsmålene igjen i meg som min grunnklang, som et vedheng som jeg slepte etter meg. Nå, etter mange år, vet jeg at det jeg trenger å gi, må komme fra et sted hvor jeg først og fremst er tro mot meg selv - i den forvissning om akkurat det Joralf sa til meg; at jeg er god nok, akkurat som den jeg er – og at ut fra det, kan jeg gi.
«Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste. Gi din uvenn og din venn, gi dem alt ditt beste. Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste. Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste.»
Helene Bøksle
artist og sanger
Musikk: Odd Nordstoga – "Dagane"
