Hvorfor i alle dager skal et menneske få komme til himmelen bare fordi han på dødsleiet bestemmer seg for å tro på Gud, mens jeg som har prøvd å gjøre rett for meg hele livet skal bli utestengt og gå til helvete, bare fordi jeg velger å ikke tro?
Dette spørsmålet fikk jeg av en kollega for mange år siden, da vi pratet sammen om religion og om det å tro og sånt. Mannen som ble nevnt var godt kjent av politiet og hadde et rulleblad lenger enn langt. Min kollega opplevde nok ikke Gud som jeg tror på som spesielt rettferdig.
Det var et godt spørsmål og ikke lett å gi et godt svar på. I alle fall ikke lett å gi et svar som ville bli akseptert. Hva er det med Gud? Eier han ikke rettferdighetssans? Selv hater jeg å bli behandlet urettferdig. Det er trolig ingenting som gjør meg så sint som når jeg blir urettferdig behandlet. Jeg prøver å behandle andre med rettferdighet og forventer å bli møtt med det samme.
Men jeg er også far til to døtre som nå begynner å bli voksne. Gjennom deres oppvekst så har jeg erfart at en ikke alltid kan behandle dem helt likt. Barn kan være forskjellige, til og med når de har samme opphav. Når den ene har det lett og ting går på skinner, så kan det for eksempel ikke være like lett for den andre. Da må vi som foreldre tre støttende til. Da kan det bli mer oppmerksomhet til den ene enn til den andre. Mens barn er små kan det av og til oppleves som urettferdighet, men det kommer seg heldigvis med årene.
Det er noe som heter å være i samme båt. Jeg tror det er svaret på spørmålet fra min kollega. Vi er her på jorda med vidt ulike liv i ulike verdensdeler. Vi er fattige og rike. Noen er syke og noen friske. Og ikke minst, vi har veldig ulikt utgangspunkt for å skaffe oss det livet vi ønsker oss. Det har jeg selv opplevd veldig mange ganger gjennom min jobb i politiet.
Mange barn får et fryktelig dårlig start på livet og greier aldri å utligne i forhold til andre barn. De kommer hele tiden på etterskudd. I mange familier går rusmisbruk og kriminalitet nesten i arv. Mange av oss har lett for å se ned på kriminelle, rusmisbrukere og andre som ikke følger normen i samfunnet.
Men slik er det ikke for Gud. For Gud er vi alle i samme båt. Se for deg en livbåt ute på åpne havet etter et skipsforlis. Alle om bord er avhengig av å bli berget. De kan ikke gjøre stort annet enn å holde på det håpet. Ingen kan gjøre mye fra eller til.
Jeg tror på en Gud som er vår far og vårt opphav fra skapelsen av. For Ham er vi alle sammen like mye verdt. Og i forhold til Ham er vi alle "uperfekte". Han veier ikke den ene synden opp mot den andre. Vi er i samme båt og blir møtt med det samme enkle kravet. Å tro. På mange måter mer en gave enn et krav. Jeg tror på en inkluderende Gud som er tilgjengelig for alle og som ikke stenger noen ute.
Ebbe Kimo
operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt
Musikk: Van Morrison – "Be thou my vision"
